18.11.01 www.husbyggeren.no

Behandling av
M U R

Av Informasjonskontoret for farge og interiør

De forskjellige former for mur er ikke ukompliserte byggematerialer; tvert i mot - mur lever og utsettes for påkjenninger fra naturen. Den verste faren for hus og bygg er fuktighet. Selv på forholdsvis nye bygg kan det oppstå skader. Mur bør derfor impregneres, enten man vil fargesette eller beholde muren slik den er, også når det gjelder den tradisjonelle teglsteinen. Impregnering kan derfor være både en forbehandling og en sluttbehandling. 


Et eksempel på små sprekker og riss i fugene som vil tiltrekke seg vann. Fugene bør impregneres for å 
hindre ytterligere fukt og dermed større frostskader som igjen fører til ytterligere sprekking av fugene.


Ved fargesetting av mur anbefales en forbehandling med en spesiell murgrunning, også kalt seis, eller en akrylseis for utvendig puss - før påstrykning av en murmaling. En impregnering kan man derimot bruke uansett behandling eller ikke. Den klare fargeløse impregnering trenger inn i underlaget. Den hindrer smussdannelse og gjør det dermed senere enklere å holde rent. Og ikke minst: Impregnering hindrer vann i å trenge inn, men det er ingen såkalt film på impregnering slik at eventuell fuktighet slipper ut. Dermed unngår man de vanligste skadene som frostsprenging og skjemmende saltutslag. På teglstein med dårlige eller eldre fuger av mørtel på spesielt utsatte detaljer som piper, vil en murimpregnering klart redusere problemet. 
Andre steder som er spesielt fuktbelastet er vindusbrett, på trekninger (en murtrekning for å bryte opp fasadepreget), områder i nærheten av takrenner og nedløpsrør og nedre del av muren som er i kontakt med bakken, også kalt markfukt. Her impregneres det altså før overmaling. Også på alle horisontale flater hvor det er fare for at snø og is blir liggende, bør det impregneres. Impregnering kan også påstrykes murprodukter for eksteriør, men obs! - ikke over organisk maling som latexmalinger eller på gipsunderlag. Det kan også være spørsmål om å spare fyringsutgifter ved bruk av impregnering, ikke fordi produktet isolerer, men fordi man sparer energi til å tørke opp det som allerede er fuktig.




På murvegger kan det oppstå såkalte svinnsprekker, blant annet på grunn av frost fordi det blir spenninger i overflaten. De kan være veldig skjemmende, og fuktlekkasjen kan også gå gjennom veggen og gi seg utslag i drypp på innsiden, blant annet i overkanten av vinduer.

En enkel test på murpuss, hvor den ene halvdel er impregnert, den andre ikke. Vi ser hvordan vannet trenger inn i den ubehandlede, mens den blir liggende utenpå i dråpeform på den halvdelen som er impregnert.

Murimpregnering er ikke noe nytt på det norske marked, men har de senere år gått fra å være et produkt som mest har vært benyttet av profesjonelle håndverkere til en langt større utbredelse blant gjør-det-selv-forbrukere. Impregnering har tradisjonelt vært mest benyttet til behandling av fuger og teglstein. I Norge er vi tradisjonelt et treland, men det finnes alltid detaljer på et hus som er av mur. Med erfaring fra sydligere land i Europa hvor det bygges atskillig mer i mur, er det utviklet impregnering som er spesielt tilpasset norske forhold. Impregnering skal beskytte på de sugende mineralske underlag hvor hele problemet er at det oppstår fukt. 
Vi sier gjerne at det er tre hovedunderlag - mur/puss (mørtel), teglstein og skifer. 
Av fukt har vi to typer - flytende vann og gass/damp. Vann ser vi og det kan trenge inn hvor som helst, uavhengig av trykk og værforhold, mens damp bestandig vil gå dit trykket er lavest nettopp fordi det er en gass. Damp er rundt oss hele tiden. En murimpregnering vil her alltid ha en preventiv virkning. 
Ved påføring av impregnering kan man bruke en vanlig grov pensel eller den kan påføres med en lavtrykkssprøyte. Man er ikke avhengig av å gjøre dette i den varme årstid eller når det er tørt. Impregnering kan påføres også i minusgrader. Er murunderlaget først behandlet, behøver man ikke tenke på ny behandling før det har gått 15-20 år.




Saltutslag blir spesielt synlig på rød teglstein. Teglstein mures opp med mørtel. Når mørtelen tilføres fuktighet, skiller den ut såkalte salter. Når fuktigheten går ut av veggen, tar den saltene med seg. Når fuktigheten så fordamper blir saltene liggende igjen på yttersjiktet som skjemmende hvite skjolder. Samtidig øker også fuktproblemet fordi salt tiltrekker seg fuktighet og
man får hyppigere fuktkonsentrasjoner. En overmaling her vil dessuten gi malingen en dårlig heft. Saltene i seg selv blir man ikke kvitt, men fuktigheten er det mulig å gjøre noe med: En impregnering hindrer fuktigheten å komme inn; dermed er saltproblemet løst.



Mur og skifer på terrassen kan utsettes for søl og stygge flekker fra for eksempel grilling - som tennvæske, matfett og olje fra
grillen. Dette er flekker som kan være spesielt vanskelig å få bort. Det enkleste er å impregnere for å unngå at eventuelt søl
fester seg til underlaget.