1999 www.husbyggeren.no

DET GAMLE, LILLE RØDE HUSET

Av Einar C. Matheson

Hus med både sjel og utsikt er det svært få av og derfor lot vi oss ikke skremme av advarsler om gjennomtrekk, ytterklær til innebruk og skyhøye elektrisitetsregninger.

Selvfølgelig hadde de rett. De hadde hundre prosent fullstendig rett, og nå snakker vi om alle skeptikerne som advarte oss mot dette huskjøpet. "Dere må bygge om, og det er helt sikkert ikke isolert" - var det vi fikk høre fra de fornuftige vennene våre som ikke så potensialet i husets sjarm, beliggenhet og praktfulle utsikt. Vårt beste motargument var at vi jo levde i en moderne tid, og i en slik tid var det viktig å finne fred og hvile i et idyllisk og pent, gammelt hus. Dessuten mente vi at nettopp kulde- og trekkproblemer måtte da bare bli en teknisk utfordring nettopp i denne moderne tiden. 
Det viste seg at vi fikk rett, selvfølgelig fikk vi rett. Problemene var usynlige og isolasjonen er fortsatt usynlig, det var ikke gjort i en håndvending, men det var verdt det, alt sammen.

Glava rulles ut i bjelkelaget.

Fakta før ombygging

Huset, som ble bygget i 1882, har en bindingsverkkonstruksjon med mye flott tapping og dermed mindre spikerarbeid. Ytterveggene var innvendig kledd med en grå, filtaktig papp som virket som en slags vindsprerre. Både ytter- og innervegger var kledd med samme høvlete sveitserpanel. I gulvene i både første og annen etasje var det benyttet sagmugg som isolasjon. Og de hadde spadd inn så mye sagmugg at det gikk 10 - 20 cm opp på veggene, ellers var disse helt tomme. Isolasjonen i gulvet på krypeloftet var til vår store forbauselse bare gress (!!!) som i tillegg lå helt åpent og var knusk tørt. 
På den tiden dette huset ble oppført var kanskje sagmugg, innestengt luft og tørt gress aksepterte isolasjonsmaterialer. I dag skjønner selv en amatør at dette kan være verre enn noe annet, og både vi og tidligere eiere kan puste lettet ut over at det ikke hadde vært branntilløp i huset.

Eksperthjelpen og enøk-støtten

Når et så gammelt hus skal tilpasses oss "moderne" mennesker så må det jo bygges om, mye eller lite, alt etter husets allmenntilstand og krav til komfort osv. Vi hadde så mange ønsker at vi valgte å kjøpe faglig hjelp hos en arkitekt og lytte til erfarne tømrere. Arkitekten beroliget oss med at hus uten isolasjon som oftest unngår fukt og råttenskap. Også han hadde rett. Huset var så og si fri for fuktskader. 
Det ble laget en etterisoleringsplan som tok hensyn til ny takoppbygning og nye store vindusflater. Enøk-konsulenten ga i tillegg viktige råd som f.eks. krav til isolasjonstykkelser og andre energisparende tiltak. I løpet av møtet med enøk-konsulenten hadde vi regnet ut hvor mye isolasjon vi trengte, hva dette kostet, og hvilken enøk-støtte vi kunne få. Vi ble gledelig overrasket.

Isolasjonen var lett å kappe til og lett å arbeide med.

Fakta om isoleringen

Vi startet med å fjerne flere kvadratkilometer med harde huntonittplater som engang var satt opp fordi moten sa glatte vegger, samtidig som det nok tettet noe for gjennomtrekken. Så tok vi ned all panelen som var perforert av tusenvis av stift fra platene. Vi skulle altså isolere huset innenfra, og var selvfølgelig klar over at alle rommene ville skrumpe inn lite grann. 
Alle veggene ble fylt med tilskåret isolasjon i riktig tykkelse i forhold til bindingsverket. Deretter ble veggene kledt med ny vindsprerre og lektet ut med den manglende tykkelsen etter enøk-kravene. Da var det bare å tilleggsisolere før fuktsprerre og nytt panel med gammel profil ble satt opp. Tømrerne var veldig oppmerksomme på at det siste laget med isolering ble satt opp i et nytt og annet mønster enn det første for å unngå lekkasjer og kuldebroer.
Taket, som nå skulle bli et varmt tak, ble også isolert innenfra, og siden taksperrene hadde en ny tykkelse, ble også isloleringslagene annerledes enn i veggene. Heldigvis er det flere tykkelser å velge mellom både i plater og i rull, så dette gikk greit. Takarbeidet foregikk stort sett som arbeidet med veggene. 
Gulvet var enklere å isolere fordi gulvbjelkene var så høye at det var god plass til den anbefalte islolasjonstykkelsen. Hvis ikke måtte vi ha hevet gulvet. 
I diskusjon med tømrerne om all "kappen" som vi trodde/håpet de kunne få bruk for, fikk vi klart svar, - store, hele flater gir færre skjøter. Skjøter og hastverksarbeid i hjørner og andre tilpasningssteder svekker, eller i verste fall, gjør den øvrige isoleringen nesten bortkastet. Forståelige argumenter blir alltid akseptert.

Husets flotte fasade mot fjorden.

Utsiktens utfordringer

Med den unike utsikten ønsket vi "mye vinduer" i fasaden mot fjorden som ligger mot sydøst. Men det er jo ingen hensikt å isolere etter alle kunstens regler, for å la alt energitapet skje i den fjerde veggen. For å være helt ærlig var vi kanskje like engstelig for varmetilskuddet inn i sommermånedene, som for varmetapet ut om vinteren. 
Siden glass er kostbart i utgangspunktet var resultatet at vi bet tennene sammen og tok skrittet helt ut. Vi skulle ha en glassvegg med tilnærmet like gode egenskaper som en isolert trevegg. Igjen med eksperthjelp valgte vi isolerglass med både gass og belegg som holder på varmen i den kalde årstid, isolerer ut mot kaldras ved vanlige vintertemperaturer og hindrer, eller reflekterer solvarmen om sommeren, samtidig som den slipper det aller meste av lyset gjennom.

Regnestykket

Postene med vinduene og all isolasjonen ble markerte, men når disse utgiftene på sikt blir til gode investeringer mht. lavere elektrisitetsregninger, så er det bra. Enøkstøtten er også til god hjelp. 
I den totale renoveringen av huset ble isoleringen en av svært mange oppgaver, og investeringene til dette bare en overkommelig del i sluttregnskapet. Til og med forsikringsselskapet belønnet oss med lavere premie for et nesten "nytt" og langt sikrere hus. 
Så nå kan vi sitte her å se på danskebåtene som passerer, noen i rute og noen ikke i rute.

Sagmugg var den opprinnelige isolasjonen.