Energimerking av boliger
Tekst: Runhild Grønlie
Foto: Glava og Enova
I 2004 ble det vedtatt å innføre Bygningsenergidirektivet. Direktivet skal bidra til økt energieffektivitet i bygningsmassen. Energimerking av hus er en del av dette direktivet og skal implementeres i 2009.
Marked for miljø
Enova mener at ordningen med fordel kunne ha vært innført for flere å siden. I følge Enova står private husholdninger for en tredjedel av dagens strømforbruk i Norge og energimerkingen vil være et svært effektivt tiltak for å redusere veksten i strømforbruket.
Prioritert tiltak
- Når vi får et marked for miljøeffektive løsninger, vil de som skal kjøpe bolig legge mer vekt på boligens energiegenskaper. Da blir det jo et godt salgsargument å ha et papir i hånden på energistandarden i boligen. Det vil igjen føre til at folk blir villige til å bruke penger på isolering. Pr. i dag er det ikke noe salgsargument at boligen er godt isolert siden det ikke foreligger noen objektive vurderingskriterier for energieffektivitet, sier Selnæs.
Sælnes mener energimerking vil gjøre etterisolering mer populært.
– Etterisolering bør være punkt nummer én når man vil redusere strømforbruket. Det har relativt kort nedbetalingstid og krever ingen service, oppfølging eller vedlikehold i ettertid, forklarer hun.
Klart fra 2009
Ifølge NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) vil implementeringen først skje i 2009. Frem til da pågår det et omfattende arbeid med å utforme både lovverket og den praktiske gjennomføringen.
- Detaljene er ikke klare ennå, men det vil bli krav om sertifisering av alle nye hus og hus som omsettes eller leies ut. Sertifiseringen varer i 10 år, sier overingeniør i NVE, Knut Egil Bøhagen.
Minstekrav
- Et bygg som bygges etter forskriftene får ikke nødvendigvis et godt energimerke. Forskriftene er minstemål og poenget med en energimerking er å få folk til å strekke seg litt lenger, sier Bøhagen.
- Vi pusser opp hus for mangfoldige millioner kroner i året, og da burde vi bruke noen kroner på en forbedring av den tekniske standarden på boligmassen, ikke bare det estetiske, sier Selnæs i Enova.
- Norge er på overtid i forhold til å implementere ordningen om energimerking av hus, sier Anne Guri Selnæs, seniorrådgiver i Enova.
Energipotensial i eldre boliger
- Det er viktig å bygge best mulig, men i og med at vi har mange flere eldre hus enn nye hus er det mer å hente på å etterisolere gamle hus enn å øke isolasjonskravene på de nye husene, sier Selnæs.
Potensialet er altså størst ved å oppgradere eldre boliger.
- Det er åpenbart at man også har mye å hente på å få nye boliger enda bedre isolert. Det bygges om lag 10 000 til 15 000 nye boliger hvert år i Norge, men vi har omtrent to millioner eksisterende boliger her i landet. Hadde alle huseierne etterisolert hadde vi spart svært mye strøm. Har man et hus fra første halvdel av 1970-tallet som ikke er etterisolert, er det ikke noe problem å spare 3800 kroner årlig ved å etterisolere i dag, sier Selnæs.
Det gjelder dersom taket blir etterisolert med 15 centimeter isolasjon og strømprisen er ca. en krone per kWh, inkludert nettleie.
Reduserer energibehovet
Soria Moria erklæringen har et uttalt mål om lavenergiboliger og redusert bruk av elektrisk strøm til oppvarming. I den forbindelse er det innført nye byggeforskrifter som blant annet innebærer økt minstekrav til isolasjon i nybygg. Ifølge Kommunal- og regionaldepartementet skal de nye byggeforskriftskravene, som blir innført fra 1. februar 2007, bidra til å redusere energibehovet i ny bygningsmasse med ca. 500 millioner kWh hvert år.
Dette kan du spare ved å etterisolere 15 cm i taket:
Eneboliger ferdigstilt mellom
1971-1975 - ca. 3800 kWh,
1976-1980 - ca. 2600 kWh,
1981-1987 - ca. 1400 kWh
1988-1997 - ca. 1100 kWh
Beregningene baserer seg på en enetasjes enebolig på 108 m2 grunnflate med kjeller og kaldt loft, og er basert på et klimatisk landsgjennomsnitt. (Kilde: Glava AS).
Internett: www.enova.no og www.glava.no