Isolasjonskampanjen
Av Ove Elnan
Enova SF lanserer en landsomfattende kampanje for å stimulere eiere av boliger bygget på 1960-, 1970- og 1980-tallet til å rehabilitere og etterisolere boligene. Målsettingen er at flere tusen boligeiere skal foreta etterisolering.
Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen og administrerende direktør Nils Kristian Nakstad i Enova SF markerte starten på isolasjonskampanjen med å trille ut en 40 meter lang rull med isolasjonsmateriale utenfor Olje- og energidepartementet. Foto: Tom Hansen.
– Et godt isolert hus gir lavere strømutgifter og økt komfort, samtidig som det øker verdien på boligen og sparer miljøet, sier administrerende direktør Nils Kristian Nakstad i Enova.
Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen og Nils Kristian Nakstad i Enova markerte starten på isolasjonskampanjen ved å rulle en 40 meter lang rull med isolasjonsmateriale. Statsråden, som er utdannet snekker, kjenner godt forholdene i eldre hus.
– Huseierne vil raskt merke at huset er tettere og bedre isolert, og de vil også merke det på lommeboka gjennom lavere strømutgifter. Samtidig sparer vi verdifull energi og bidrar til å redusere klimautslippene, sier olje- og energiminister Terje Riis-Johansen.
I perioden 1960–1990 ble det bygget om lag 600.000 småboliger her landet – eneboliger, rekkehus og flerfamilieboliger. Disse boligene ble bygget etter en standard hvor det var vanlig å isolere med 10 cm tykt isolasjonsmateriale. Dagens byggeforskrifter tilsier 25 cm isolasjon i yttervegger og 30 cm isolasjon på kaldloft. Dette betyr at boligene fra 1960-1990 er mangelfullt isolert og at mange fyrer for kråka.
– Vi er i ferd med å legge bak oss en snørik og kald vinter her i landet. Mange huseiere går kanskje med planer om å rehabilitere sine boliger. All erfaring tilsier at boligeiere bestemmer seg for å rehabilitere boligen nå om våren, men selve jobben utføres først i løpet av sommeren eller høsten, sier Nils Kristian Nakstad i Enova SF.
Fra 2020 vurderer Regjeringen å innføre såkalt passivhusstandard på alle nybygg her i landet. Passivhusstandarden stiller strenge miljøkrav til nybyggene. Enova ønsker i mellomtiden å stimulere eiere av boliger fra 1960-, 1970- og 1980-tallet til å rehabilitere boligene til en EA-standard (Enova Anbefaler-standard) – i dette tilfellet en besparelse på 4500 kW/h pr. år pr. bolig hvor det foretas etterisolering.
– Enova har vært svært nøkterne i sine beregninger av energimål ved denne rehabiliteringskampanjen. SINTEF Byggforsk har beregninger som viser et energipotensial på inntil 50 millioner kW/h, og selv det er et forsiktig anslag, sier Nils Kristian Nakstad i Enova.
Enova håper at isolasjonskampanjen kan stimulere flere tusen huseiere til å foreta rehabilitering. Gevinsten ved å etterisolere boligen er stor, og huseierne vil i løpet av få år tjene inn pengene de har brukt til rehabilitering. I tillegg til reduserte utgifter til oppvarming i årene fremover, vil huseierne umiddelbart merke høyere boligkomfort.
En undersøkelse foretatt av Norstat høsten 2008 viste at 8 av 10 nordmenn tror at boligen deres er godt nok isolert. 60 % av de spurte mente at det finnes et miljøpotensial i egen bolig, men de fleste fokuserte på sparedusj, resirkulering og sparepærer.
– Etterisolering av bolig bør generelt utføres av en håndverker, men enkle og oversiktlige tiltak kan huseieren gjøre selv. Å etterisolere på loftet er noe de aller fleste får til, og dette alene vil gi stor effekt i form av reduserte strømutgifter som huseierne vil merke på lommeboka, sier administrerende direktør Nils Kristian Nakstad i Enova.
Internett: www.enova.no