20.09.04 www.husbyggeren.no

Utvendig eller innvendig
etterisolering?

Tekst og foto: Ove Elnan

De lange, lyse sommerkveldene er nå forlengst borte, og vi vender omsider blikket inn i heimen igjen. Og hvordan står det egentlig til der? Er vi forberedt på at vinteren er like om hjørnet? 

Du trenger ikke å fortvile selv om du har benyttet sommertiden til helt andre ting enn å forberede boligen på vinterkulda. Går du i gang med fornuftige tiltak nå, så skulle du rekke over mye før den virkelige kulda setter inn. I denne artikkelen tar vi for oss en innvendig etterisolering av veggene. Dette er noe som burde være overkommelig for de fleste - både når det gjelder tid, penger og vanskelighetsgrad. Arbeidet omfatter oppretting av vegger, montering av nye spikerslag, isolering, montering av forhudningspapp og dampsperre, nye vindusforinger, oppsetting av nytt panel, listing og maling av alt treverk.

 

Spikerslag for nytt panel er montert utenpå det gamle panelet og i hulrommene er det nå plass til 5 cm isolasjon.
Denne veggen vender mot et innvendig rom (kjøkkenet) og trenger ikke isolering pga. varmetap, men mer mot støy fra oppvaskmaskin og kjølehjørneaggregat. Veggen er i tillegg moden for oppretting og nytt panel.



Innvendig isolering vs. utvendig isolering

Det er kanskje vanskelig å tro, men det er faktisk flest fordeler med å etterisolere fra innsiden. Du trenger ikke stillas, det blir ikke nødvendig å flytte vinduene lenger ut i veggen, du kan få skjult anlegg til el., tlf., TV og bredbånd, du får lagt inn både vindsperre og fuktsperre, samt at du kan du ta ett og ett rom når det måtte passe deg. Innvendig etterisolering er også et utmerket vinterarbeide! 
En utvendig etterisolering vil først være aktuell hvis du allikevel må foreta omfattende arbeider, som f.eks. å bytte bordkledning, vinduer eller å tilbakeføre et stakkars skakkjørt hus til opprinnelig stil. Pass da på å ta vare på alt originalt listverk/snekkerglede og notere ned alle avstandsmål. Er takutstikket stort nok fra før av trenger du kanskje ikke å forlenge dette, men snakk for all del med en arkitekt hvis du er i tvil. Vinduene må løsnes og flyttes etter i veggen. Med økende strømpriser hersker det ingen tvil om at etterisolering er godt for lommeboken. 10 cm isolasjon vil gjøre underverker, og kryssisolering med 2 x 5 cm er en fin løsning. Pga. den store arbeidsmengden vil jeg anbefale at du tar en vegg av gangen. Start tidlig på våren så har du god tid til å bli ferdig med veggen før vinteren banker på døren. Rekker du en vegg til så er det fint - hvis ikke tar du den til neste år. Beregn også noe tid til innvendige arbeider pga. utflyttingen av vinduet. Det blir bl.a. nødvendig å sette på en dypere vindusforing, noe som medfører listing og maling - kanskje av hele rommet! 
Om du skal leie et stillas i jern/aluminium eller få satt opp et i treverk, blir et prisspørsmål. Uansett stillas - pass på at det blir oppsatt slik at du kan jobbe uten å risikere liv og lemmer. For egen sikkerhets skyld bør du sette deg inn i reglementet. Her er en link til noen som vet hva de snakker om:
www.arbeidstilsynet.no/regelverk/forskrifter/kom500.html

5 eller 10 cm isolasjon?

Ingen tror vel at strømprisene vil gå tilbake til gammelt soveputenivå? Nei, her er det bare å spytte i nevene og gå i gang. Målinger gjort før og etter isolering av en vegg viser at det er de første 5 cm med isolasjon som virkelig monner. De reduserer varmetapet med hele 45 %, mens de neste 5 cm utgjør ca. 15-20 %. Det er også lettere å etterisolere med 5 cm kontra 10 cm isolasjon, og dette kommer av at 48 x 48-lektene er langt enklere å feste enn 48 x 98. Men kryssisolerer du (legger 2 x 5 cm lekter/isolasjon) blir ikke arbeidet så komplisert. I tillegg minimerer du faren for kuldebroer. Kryssisolering vil si at du lekter ut horisontalt (som bildet over) med 5 cm. Legg deretter inn isolasjonen og monter et nytt lag med 48 x 48-lekter på tvers av det første laget (vertikalt). Om du skal starte med horisontal eller vertikal utlekting avhenger av hva du skal kle veggen med. Avslutt med stående utlekting for liggende panel og liggende utlekting for stående panel. Det viktigste rommet å etterisolere er badet. Dette er et rom som skal være oppvarmet store deler av året, og her er det mye å spare ved å redusere varmetapet. Når du først lekter ut de gamle veggene er det en god ide å få lagt inn trekkerør for skjult el-anlegg, telefon, TV, bredbånd etc. Kontakt elektrikeren for å få hjelp til dette.   

Vi går i gang

Start med å rydde rommet for uønskede gjenstander. Mål så opp veggene slik at du enkelt kan regne ut materialforbruket. Finn frem hammer, drill, spiker/skruer, vater, rettholt, sag, dor, brekkjern, målebånd og tommestokk. Deretter demonteres alt listverket. Er du forsiktig under nedtagningen så kan det kanskje brukes på nytt. Noter gjerne bak på listene hvor de var plassert. En innvendig etterisolering vil riktignok gjøre listene for lange, men du unngår å kappe feil list!


Spikerslag

Bruk en rettholt (eventuelt ett rett bord) og en vater til å finne ut om veggen trenger oppretting. Det punktet på veggen som buler mest inn i rommet er nullpunktet, og her fester du midlertidig en liten bit av spikerslaget som skal benyttes. Det er dette punktet du lodder fra (med vateren) når veggen rettes opp ved å kile biter av tre eller papp bak spikerslagene. Til innfestingen av spikerslagene (lektene) er det best å benytte skruer pga. justeringsmuligheten. Spiker går også bra, men pass på at du ikke banker spikerslaget ut av posisjon. Start med å montere spikerslaget ned mot gulvet. Husk å lodde (med vateren) fra nullpunktet og å bruke rettholten for å sjekke at alt blir på linje. Deretter monteres spikerslag opp mot himlingen på den samme måten. Etterpå monteres de vertikale spikerslagene i hjørnene. Vær nøyaktig med tilpasningen slik at de flukter med de horisontale spikerslagene. Isolasjonen er 57 cm bred og skal passe inn i hulrommet mellom spikerslagene. For at isolasjonen skal sitte godt skal spikerslagene monteres med c/c 60 (senteravstand 60 cm). Om du nå velger å dele inn fra topp eller bunn spiller ingen rolle - du får antagelig allikevel ett fakk som er mindre enn de andre. Her må isolasjonen skjæres til for å passe inn. Bruk et panelbord e.l. for å få ett rett kutt. Du kan enten bruke isolasjonskniv eller en gammel sag for å gjøre tilpasningen. Benytt et overmål på ca. 1 cm slik at isolasjonen sitter godt.   


    
Isolasjon på rull er flotte greier. Det er bare å rulle ut isolasjonen, og kuldebroer pga. skjøter i isolasjonen blir helt eliminert. I tillegg er isolasjon på rull sterkt komprimert. Dette forenkler både transport og lagring ettersom du ikke trenger så mange pakker. Bruk et overmål på ca 1 cm ved kapping mot hjørnet. Enklest gjøres dette ved at isolasjonen skjæres mot selve spikerslaget etter at den er rullet på plass. Det er stillestående luft som isolerer - ikke selve isolasjonen. Det er derfor isolasjonen ikke må presses sammen. Luften må m.a.o. få plass. 



Innervegger (unntatt våtrom) skal ikke ha dampsperre men en papp for å lukke inn støvet fra isolasjonen. Pappen henges opp med en helt standard stiftemaskin og monteres med ca. 10 cm overlapp i skjøten (over spikerslag). Det er ikke nødvendig å overdrive stiftingen ettersom panelet vil presse pappen inntil spikerslagene. Bruk rettholten for å streke opp spikerslagene på pappen slik at du har noe å sikte etter ved panelspikringen.



Hjørnebord og siktestrek er på plass.


Oppsetting av panel

Start i venstre hjørne og "paneler" mot høyre hvis du er høyrehendt - omvent hvis du er venstrehendt. I hjørnene skal panelet klyves slik at det får en rett kant. Dette gjøres best med en sag for klyving, men kan også utføres med sirkelsag eller stikksag. Puss over med en høvel for å rette opp feilskjærene eller benytt hjørnelister. Panelet må monteres nøyaktig i lodd (bruk vateren), og det skal fortrinnsvis velges en spikring som ikke blir synlig. Legg gjerne også på lim inn mot hjørnet slik at du minsker risikoen for oppsprekking. Et gammelt snekkertips er å klyve kanten i en ørliten grad slik at du får en skarpere ytterkant mot hjørnet. Dette forenkler tilpasningen mot hjørnet. På dette faspanelet er dykkertspikeren satt i selve fasen. Penest resultat får du hvis du slår inn spikeren i samme vinkel som selve fasen - dvs. ca 45 grader i forhold til veggen. For å unngå hammermerker dores spikeren inn de siste 3-4 mm. Slå for all del ikke med hammeren i enden på panelet ved monteringen av neste bord. Sett heller på en 10-15 cm lang panelbit som du slår mot. Denne byttes når den går i stykker. Under oppsettingen kontrolleres det stadig med vateren at bordene fortsatt er i lodd. Treverk beveger seg alltid noe, og for å unngå bl.a. knirk skal gulv, vegg og himling ikke være i direkte kontakt med hverandre. Monter derfor panelet med en klaring på ca. 1 cm mot både gulv og himling. Før du massekapper alt panelet i det du tror er riktig lengde, må det sjekkes at avstanden fra gulv til himling er lik rundt hele rommet. I gamle bygninger er den sjelden det.



Gammelt panel og papp er fjernet og nå har vi sjansen til å gå over tømmeret for å se om det har vært skadedyr, råte og sopp på ferde. Har det det, må dette utbedres før veggen lukkes igjen. Kontakt fagfolk hvis du er usikker på hvordan dette skal håndteres.

 
Denne veggen er tidligere vindtettet fra utsiden med asfaltplater og trenger derfor ikke vindtettende papp på innsiden av tømmeret. Har du ikke papp på utsiden av veggen, monteres den nå - før selve utlektingen. Den originale himlingen er i vårt tilfelle foret ned, og panelet fortsetter ovenfor den nye himlingen. Dvs. at panelet ikke kan fjernes med brekkjern uten at himlingen skades. Veggen måtte heldigvis lektes ut mer oppe enn nede, vi lot 48 mm av panelet stå igjen øverst mot himlingen (samme tykkelse som utlektingen). Fordelen med dette er at sirkelsagen kan benyttes til kuttingen. Pga. sirkelsagens konstruksjon klarer den ikke å kutte helt opp mot himlingen, og da må man til med håndsag e.l. Her kunne vi bare måle opp og feste en lekt som anlegget på sirkelsagen kunne følge. Husk å stille dybden likt med panelet som skal kuttes. Under kuttingen fyker det trefliser og sirkelsagen bråker fælt, så bruk vernebriller (i det minste briller) og hørselsvern.  
Det isolerte feltet på venstre side av vinduet kommer av at det på 70-tallet ble satt inn vinduer i feil format (for brede og for lave), og for å få plass har deler av tømmerplanken blitt saget ut. Huset tilbakeføres nå til opprinnelig stand, og et vindu i riktig høyde- og breddeformat er satt inn. 



Veggen lektes ut og rettes opp på samme måte som beskrevet ovenfor. Forskjellen er at vi også må montere lekter rundt vinduet. Disse monteres ca. 40 mm (vatret) ut fra sporet til vindusforingen. Dette for å få plass til å dytte isolasjon mellom vindusforing og utlekting.



Produksjon av vindusforinger krever litt nøyaktighet.


Vent med å kjøpe foringene til du har lektet ferdig veggen og bestemt deg for hva du skal kle veggen med. Først da kan du måle opp eksakt hvor dype foringene skal være. Dybden skal tilsvare avstanden fra innerst i foringssporet på vinduet til 1 mm utenfor ferdig vegg. Husk derfor å legge til tykkelsen på det nye panelet når du måler. Foringene monteres med leppen inn mot vindusglasset. Noen ferdige foringer har lange lepper som enkelt kan høvles til for å tilpasse dybden. Har man en kapp/klyvesag (eventuelt håndoverfres) kan man lage foringene selv av f.eks. hobbyplater.             


Detaljbilde av sammenføyning.


Vindusforingene blir penest hvis øvre og nedre foring felles inn i sideforingene (se detaljbilde over). Dette er lettest å få til med en sag med klyvefunksjon. Høyden på sagbladet stilles til foringens tykkelse, og bredden til f.eks. 10 mm. Sideforingene kappes stående på høykant. Deretter stilles høyden på sagbladet til 10 mm mens bredden justeres til foringens tykkelse. Foringen sages nå liggende. Har du vært nøyaktig med oppmålingen og sagingen skal nå alle de 4 delene passe perfekt sammen. Prøv de i vindussporet før du går videre. Er alt ok, så bruker du trelim og to dykkertspiker til hver sammenføyning. Husk å forborre slik at ikke foringene sprekker. Påfør trelim i vinduets foringsspor og bank foringsrammen forsiktig inn i sporene. Legg en trekloss mot foringen slik at du ikke får stygge hammermerker i treet. Understøtt nedre foring med klosser/kiler mot utlektingen slik at foringen holder seg på plass mens limet tørker. La gjerne understøttingen stå igjen. Slik går ikke foringen så lett i stykker hvis noen skulle finne på å sette seg i vinduskarmen!        
           

Vindusforingen er montert og veggen ferdig isolert. Bruk tommestokken til å dytte isolasjon mellom foring og utlekting. Det finnes en spesiell dyttestrimmel som er velegnet til denne isolasjonsjobben, men du kan også benytte kapp/rester.

  

Med isoleringen har vi nå forandret lafteveggens egenskaper. Når den varme og fuktige inneluften tillates å passere isolasjonen og treffer tørr og kald luft i veggens 0-punkt, får vi kondensering inne i selve veggen. Over tid fører dette til råte, og faren er stor for at insekter/skadedyr og sopp skal stifte bo her. Dette vil vi ikke ha i hus, og det er her dampsperren kommer inn i bildet. Dampsperren monteres ubrutt fra gulv til tak - gjerne med ca. 10 cm overlapp alle veier. Nøyaktig tilpasning gjør du med en skarp kniv etter at listene er satt opp. På samme måte som forhudningspappen henges også dampsperren opp med stiftemaskin.       


Maling

Her skal man være klar over at det ikke er nok med romtemperatur på rundt 25 grader, men at god lufting også er en forutsetning for at malingen skal få tørke og avgasse tilstrekkelig mellom strøkene. Noen malinger avgasser mer enn andre, og denne avgassingen skal du helst ikke oppholde deg for lenge i. Sørg derfor for god utlufting både under arbeid og ved tørking av hvert malingsstrøk. Antall nødvendige strøk fremkommer av databladet/emballasjen som følger malingen. Pga. store krav til lufting og tørking er den varme årstiden den absolutt gunstigste for alt malerarbeide. Kan du ikke utsette malingen til våren så fall i hvert fall ikke for fristelsen til å spare noen kroner ved å la være å lufte ut avgassene. Helsen din kommer først! Et nymalt rom kan også med fordel få lov å være avstengt en tid før det tas i bruk. Dette er litt avhengig av hva du har malt med, men også hvor god tørk det har vært. På nettstedene til malingsleverandørene leser vi at denne anbefalte tiden varierer fra når siste strøk har tørket - til hele 4 uker! Følges disse anbefalingene skulle du slippe å puste inn den verste avgassingen. Dette er spesielt viktig for rom som vi oppholder oss lenge i, som f.eks. soverommet. Å ha malt barnerommet samme dag som mor og barn kommer hjem fra sykehuset etter fødselen er kanskje ingen god velkomsthilsen...

Tradisjonell maling vs. naturmaling

Leverandørene av naturmaling hevder at deres maling ikke inneholder skadelige stoffer, mens leverandørene av tradisjonell maling hevder at dette ikke er bevist. Hvem skal vi tro på? Kanskje vi kort og godt må stole på vår egen dømmekraft. Får du vondt i hodet når du maler og/eller at du føler deg svimmel, så kan det vel tenkes at malingen ikke er helt sunn for deg. Vårt noe vage råd må derfor bli at du prøver begge malingstypene og velger den som er best for deg.  

 

Maling med rull er mer effektivt enn med pensel, og monterer du på et forlengerskaft (alternativt et tilspikket kosteskaft) går malingen enda fortere. Forlengerskaftet gir også en mer fysiologisk riktig arbeidsstilling ved at du bruker hele kroppen under arbeidet og at håndleddslitasje pga. maling er dermed en saga blott. En annen fordel er at du forbruker mindre maling ved at det oppnås en jevnere fordeling av malingen. I selve fasen (skjøten mellom bordene) benytter du en rund pensel før du ruller i vei. 



Trikset for å få en glatt og fin overflate, helt uten tidkrevende mellomsliping med sandpapir, er at du avslutter hvert strøk med å stryke forsiktig over med en fordriverpensel. Benytt lange bevegelser og stryk kun en vei. Dette er også en fin måte å forhindre sig på overflaten. Ønsker du et gammeldags utseende på panelet med mer eller mindre synlige penselstreker, benyttes det en litt grovere pensel i stedet for fordriveren.