04.04.04 www.husbyggeren.no

Varmepumper
- kutter 20-30 % av strømutgiftene og gjør gasskraftverk overflødige

Av Ove Elnan

- Varmepumper i private hjem kan spare strøm tilsvarende de planlagte gasskraftverkene på Kårstø og Kollsnes pluss netto kraftimport, sier Christian Gulbrandsen hos FOMA Norge.

Varmepumper kan redusere bruken av energi til oppvarming i boliger med 35-70 %. Basert på dagens strømpriser, vil installasjon av varmepumpe gjøre at brukeren kan spare 20-30 % av strømutgiftene og 40-60 % av utgiftene til romoppvarming.  - Hvis mange nok installerer varmepumper kan vi unngå å bygge gasskraftverk i tillegg til å redusere importen av kraft, sier Christian Gulbrandsen.

Det samlede behovet for energi til romoppvarming i boliger i Norge ligger på ca. 19 TWh (1 terrawatt-time = 1 mrd. kilowatt-timer) pr. år (kilde: Norsk Varmepumpeforening). 35-70 % av dette tilsvarer 6,6 - 13,3 TWh. De planlagte gasskraftverkene på Kårstø og Kollsnes skal til sammen ifølge Naturkraft AS kunne produsere 6 TWh per år. I 2003 var netto import av kraft til Norge på 7,7 TWh ifølge Statnett SF. Til sammen gir dette i overkant av 13 TWh. Bruk av varmepumper i boliger gjør altså begge de planlagte gasskraftverkene overflødige og kan bidra vesentlig til å redusere kraftimporten. 
I tillegg til hva det norske samfunnet kan spare, vil installasjon av varmepumper også gi den enkelte forbruker vesentlige besparelser i strømregningen. I en normal bolig brukes rundt 60-70 % av det totale energiforbruket til oppvarming og varmt vann.

Hva er så en varmepumpe?

- En varmepumpe består av én enhet innendørs (innedelen) og én enhet utendørs (utedelen), fortsetter Gulbrandsen. 
Han forklarer at det mellom de to enhetene går en lukket rørkrets som inneholder en gass. Enkelt fortalt fungerer varmepumpen som et omvendt kjøleskap. Varmepumpen utnytter temperaturdifferansen mellom kjølemediets kokepunkt i utedelen (fordamperen) som er på ca. minus 42ºC og temperaturen i den varmere uteluften. Dermed utnytter man det som kalles termisk energi. Det er denne termiske energien som gir en besparelse i forhold til å bruke strømmen direkte til oppvarming gjennom f.eks. panelovner. Gevinsten ved å installere varmepumpe er derved at strømforbruket til oppvarming går ned. Bruker varmepumpen 1 kWh (kilowatt-time) strøm, kan den gi en gjennomsnittlig oppvarmingseffekt inne som tilsvarer 2,5 kWh ved en gitt utetemperatur. 1 kWh tilført varmepumpen gir altså en effekt på 2,5 kWh varme. Målt over tid sier vi at vi har oppnådd en effektfaktor, eller varmefaktor på 2,5. 
Slike varmepumper til bruk i private boliger er basert på det som kalles luft-til-luft-prinsippet pga. at de tar varmen fra uteluften. Hvilken pumpe man bør velge avhenger blant annet av størrelsen på arealet som skal varmes opp, men også rommenes utforming og hvordan huset er isolert. 
De mindre varmepumpemodellene er basert på elektronisk styring med behovsstyrt avriming som et kjøleskap, mens større modeller er basert på effektstyring (inverter på fagspråket). Invertermodellene sørger for jevn temperatur ved turtallsregulering - det vil si å øke eller redusere hastigheten på kompressoren i utedelen. 
Varmepumpen gir også en økt kvalitet på inneklimaet ved at man får en behagelig, jevn innetemperatur og at den filtrerer bort svevestøvet. 

Riktig bruk gir størst besparelser og best varme

- Det er viktig å bruke varmepumpen riktig, fortsetter Gulbrandsen. Han trekker frem eksempler ved bruk av henholdsvis elektronisk og effektstyrte varmepumper. Med utgangspunkt i boflaten som skal varmes opp, anbefaler han å legge opp til at en elektronisk styrt varmepumpe skal dekke snaut 50 % av oppvarmingsbehovet, men ikke mer. Det gir den beste energiøkonomien og derved den optimale lønnsomheten ved varmepumpekjøpet. Som en tommelfingerregel er det bedre å underdimensjonere varmepumpen enn å legge opp til at den skal gape over for mye. Ellers vil innetemperaturen svinge så mye at varmepumpen slås av og på uforholdsmessig hyppig. Dette fører til unødig hard slitasje på kompressoren i utedelen, gir ujevn varme og fører til at varmepumpen bruker mer strøm. Resultatet er at lønnsomheten ved investeringen blir dårligere. 
Når det gjelder inverteren, altså den effektstyrte varmepumpen, får man mest ut av investeringen når man oppnår det optimale balansepunktet mellom effekt og turtall. Et høyt turtall gir selvsagt større effekt, men høyt turtall fører samtidig til unødig hard slitasje på kompressoren ute, og det betyr kortere levetid. I et norsk klima viser målinger og erfaring at inverteren bør dekke opp mot 60 % av oppvarmingsbehovet. Da får utstyret lengre levetid, og dette gir den optimale energiøkonomien i forhold til investeringen. 

Pengene innspart på 4-7 år

- Når vi skal regne ut lønnsomheten ved å installere varmepumper er det viktig å regne inn innkjøpsprisen og fordele den utover det antall år varmepumpen er i funksjon, sier Gulbrandsen. Tre variabler er avgjørende: Innkjøpspris inkludert utstyr og montasje, effektfaktoren, samt varmepumpens levetid. Bransjen regner 10 år som normal levetid for varmepumper, og opererer med en årlig effektfaktor på rundt 2,5. Med dagens strømpriser vil derfor en investering på ca. 19.000 kroner inkludert utstyr og montasje gå ca. i null. 

- Derfor har FOMA utviklet varmepumper som er langt billigere, som kan monteres etter gjør-det-selv-prinsippet, og som er spesiallaget for det nordiske klimaet, forteller Gulbrandsen. 

De enkelte delene i FOMAs varmepumper leveres som ferdige komponenter som er lette å sette sammen, og der gassrørene er ferdig vakuumert fra fabrikk. Det vil si at utedel, innedel og rør leveres som tre enheter som man setter sammen og monterer selv. 

- Vårt mål ved utviklingen av varmepumpene var å gi forbrukerne lønnsomhet på investeringen innen 4-7 år, basert på dagens strømpriser, sier Gulbrandsen. 

FOMA leverer tre varmepumpemodeller hvorav de to minste, FOMA 4000 og 4300, har elektronisk styring, mens den største, FOMA 6800, er basert på effektstyring. 
Veiledende priser til forbruker er 9.490 kroner for Foma 4000, 9.990 kroner for 4300, og 13.490 kroner for invertermodellen 6800. Prisene inkluderer et komplett anlegg bestående av innedel, utedel og 3 meter vakuumert monteringskit. Det skal også forekomme tilbud i forhandlernettet som gjør totalinvesteringen enda billigere. 

Utviklet for nordiske forhold

Alle FOMAs modeller er utstyrt med automatisk avstenging ved lave temperaturer og selvregulerende, behovstyrt avriming. Komponentene er hentet fra forskjellige japanske kvalitetsmerker. F. eks. kommer kompressorene fra Sanyo, mens Mitsubishi leverer elektronikken. Maskinene har også varmekabel og varmekappe i utedelen for å sikre problemfri avriming og for å hindre at kompressoren fryser.

- FOMA 6800 er en av få varmepumper på det norske markedet som er testet fra -15C til +10C, sier Gulbrandsen. Man skal være oppmerksom på at noen merker anbefaler tester utført for et sydeuropeisk klima som referanse for effekt og kvalitet. Her testes det kun ned til +7C, og effektfaktorene kan derfor bli unormalt høye med maskiner som ikke er tilpasset med varmekabler for nordisk klima.
De utetemperaturer der den økonomiske effekten av en varmepumpe er størst, er i området -5ºC til +2ºC. Utført test viser at FOMA 6800 har en effekt på 2,5 ved -5ºC, stigende til ca. 2,8 ved +2ºC. Det vil si at når varmepumpen bruker 1 kWh strøm, gir den en oppvarmingseffekt inne som tilsvarer 2,5 kWh ved -5ºC utetemperatur og 2,8 kWh ved +2ºC. 

Når det gjelder modeller med elektronisk styring, beregner bransjen et effekttap i forhold til invertermodeller på maksimalt 8 %. 

- Dette gjør FOMAs varmepumpe til en god investering for det norske klimaet, for i Oslo er gjennomsnittstemperaturen i fyringssesongen +1,4ºC, og det er kun 40 dager som er -5ºC eller kaldere. Dvs. at varmepumpen dekker fullt ut nesten 200 dagers fyring, avslutter Christian Gulbrandsen. 

Sammen med varmepumpen følger det med en monteringsfilm som viser hvordan systemet installeres. Filmen ligger også på Internett: www.foma.no