til virkelighet
 
til virkelighet
Fra drøm

 

 

 

 

Mange har en drøm om å bygge seg en hagestue eller vinterhage der en kan ha mye blomster og planter og trekke inn en del av utemiljøet fra hagen. For mange vil slike rom være godt kjent fra ferieopphold i Danmark eller på sydenturer.  Første steg for å realisere drømmen er å definere hva en ønsker, hva en vil oppnå med investeringen og ikke minst hvor høyt en vil prioritere dette økonomisk.
Av Vidar Bøhn

Hagestuen er beregnet brukt fra tidlig vår til sen høst, bygges enklere enn vinterhagen og har som mål å skjerme for vind og vær. Skyvedør e.l. fra stue/kjøkken beholdes og isolering vektlegges ikke særlig ved valg av glasskvalitet osv, selv om gulv og tak i utgangspunktet bør isoleres noe. Glassfelter kan skyves helt opp, slik at man ved full åpning praktisk talt sitter åpent til hagen. En hagestue kan også bygges frittstående eller tilknyttet garasje e.l. Hagestuen (som omtales i denne artikkelen) er den enkleste og følgelig også rimeligste løsningen. Vinterhagen er beregnet brukt mesteparten av året, og bygges med isolerglass, isolert tak og gjerne med varme i gulvet. 

Utforming hagestue 
De fleste har en eksisterende veranda eller terrasse som de gjerne vil bygge inn, helt eller delvis. Det er da viktig å tenke på hvordan hagestuen vil ta seg ut på huset, slik at den blir en del av huset og ikke et  fremmedelement. Rommet bør planlegges ut fra mål og plassering på huset, og utformes deretter. En bør ikke være for bundet opp av å benytte eksisterende terrasse hvis det går på bekostning av en bedre løsning. En hagestue laget for norske hus, med reisverk i limtre og med mest mulig byggtekniske detaljer lik boligen for øvrig, gjør at hagestuen oppfattes som en naturlig del av boligen. Taket bør løftes så mye som mulig, da stor høyde under taket gir en vesentlig bedre romvirkning. Dersom taket kan mønes, gir dette ofte gode løsninger i kombinasjon med gavlvinduer osv. Det mest benyttede takmateriale er opalfargede kanalplater av polycarbonat, noe som gir et melkehvitt tak Ved tykkelser på 16 og 25 mm får en god isolasjon og styrke som holder varierende krav til snølast. Prismessig er dette den rimeligste løsningen. Vanlig fast tak benyttes en del. Det isolerer godt, men gir ingen lysgjennomgang. En kan kompensere det med gavlvinduer og evt. et Velux-vindu i taket. Glasstak er et bra alternativ hvis en ønsker se ut gjennom taket, og 2-lags glass med god isolering og laminert sikkerhetsglass bør brukes. Enkeltglass i tak anbefales ikke pga. kondens på innsiden. Prismessig er glasstak dyrere enn kanalplater, og konstruksjonen må ta hensyn til den økte vekten. Glassfelter på veggene kan bestå av skyvedører eller skyvevinduer i aluminiumsrammer, foldedører av tre eller faste glassfelt i tre eller aluminium. Glasskvalitet kan variere fra herdet enkeltglass til 2-lags glass med eller uten gassfylling. Spesielt for enkeltglass er det viktig at glasset er av sikkerhetsglass (herdet) for å unngå skader ved evt. knusing. Som mal bør 2 vegger kunne åpnes opp (dør- eller vindusfelter) for å gi full utluftning på varme dager. Mange hagestuer er bygget med for mye faste glassfelter, og disse blir for varme (opptil 50-60 grader på varme dager). En bør også ha mindre luftevinduer som kan stå oppe når en er bortreist.

Peis 
Peis bygget inn i hagestuen er blitt stadig mer populært, så det er lurt å vurdere om peis er aktuelt før en bygger. Den kan nyttes til grilling på varm årstid, og til oppvarming ellers. Å sitte «nesten ute» mens det spraker på peisen og snør ute er en stemning som bare må oppleves. Det finnes flere typer elementpeiser på markedet som er enkle og raske å sette opp, eller hvis en har litt murerferdigheter kan en lage sin egen peis i blokker eller naturstein.

Grunnarbeid/gulv

En eksistere treveranda med bjelkelag på punktfundamenter kan brukes som underlag hvis den er i god stand. En byggekyndig person bør vurdere om den er solid fundamentert og dimensjonert. Hvis nødvendig kan den forsterkes med ekstra fundamenter. Alternativet til bjelkelag er støpt dekke av betong, evt. med varmekabler. Gulvet bør i alle tilfeller isoleres for at gulvet ikke skal bli for kaldt. Det mest brukte gulvdekke er fliser, men gulvbelegg og skifer blir også brukt til en viss grad. 
 
Byggekostnadene/byggemeldingen

Byggekostnadene for en hagestue vil selvsagt variere mye alt etter størrelse, materialvalg og utforming. Hagestuer over gulv ligger i materialpris på mellom 35 - 60.000,- over gulv, alt etter utførelse. Arbeidet kan en gjøre selv hvis en er byggekyndig, eller man kan få en byggmester til å sette den opp. En hagestue skal alltid byggemeldes hvis den er i tilknytning til bolig. Det er ikke så vanskelig som mange tror, og det er viktig å ha det formelle i orden før en starter byggingen. De fleste leverandører er behjelpelig med dette arbeidet.
  
Bruk fantasien

Alternativene og utvalget er stort, enten man velger skyveløsninger i aluminiumsfarge eller hvitlakkerte, foldedører i tre, faste glassfelter, skråvinduer, standardmål eller spesialmål osv. Det er bare din egen fantasi som setter grenser for hvordan du kan utforme ditt uterom.
-Den plassen i huset jeg benytter mest, sier også denne vinterhagekunden. Vinterhagen er en Luna 10 m2. Med en dobbel Elgesem-dør fikk man her en fin overgang fra stuen og ut i vinterhagen.