Redusere strømregningen?
Ta en titt på loftet!
Av Øystein Kvam
Hus som bygges i dag isoleres gjerne med 25 – 30 cm isolasjonstykkelse i tak. Dette er i henhold til myndighetenes forskriftkrav fra 1997. Når slike krav og isolasjonstykkelser som bare er noen år gamle ikke er ment som mer enn minimumstykkelser sier det seg selv at ikke bare eldre boliger, men også hus av nyere dato bør isoleres bedre. Selv hus fra 70 og 80-tallet har behov for å få rullet ut en ekstra 15 cm på loftet.
Varmen stiger til værs
Varmen stiger oppover, og selv om veggen og loftet er isolert med samme isolasjonstykkelse siver det ut mer varme gjennom loftet. Forskjellen kan være helt opp til 15 %. Etterisolering av loftsbjelkelaget er enkelt å utføre sammenlignet med andre konstruksjonsdeler på huset. Arbeidet kan du faktisk gjøre på egenhånd. Er du effektiv er jobben unnagjort på noen få ettermiddagstimer.
Eldre hus med loftsbjelkelag med lite eller ingen isolasjon kan være rene pengesluket. For noen tusenlapper kan strømregningen sendes hodestups nedover. Isolasjonen legges gjerne i to lag, hvor det første laget fyller opp selve bjelkelaget mens det neste laget legges på tvers av bjelkene. Ofte er bjelkeavstanden større eller mindre enn vanlig isolasjonsbredde. Da må isolasjonen skjæres til. Beregn 1 – 2 cm overmål. Skal du ha gulv, helt eller delvis, eller en gangbro bort til pipen, fores det opp til en høyde som tilsvarer isolasjonstykkelsen.
Hus fra 60 og 70-tallet med W-takstoler
I disse boligene ligger det ofte bare 10 – 15 cm isolasjon i taket. Husene har ofte fabrikkfremstilte takstoler med luftet loft som gir god plass for tilleggsisolering. På grunn av mange skråstaver i de moderne W-takstolene kan det være enklest å rulle ut isolasjonen i takstolenes lengderetning.
Ved etterisolering og tilleggsisolering av loft er det lurt å benytte isolasjon på rull. Ofte skal isolasjonen opp på loftet gjennom trange loftsluker, og da er det en fordel at rulleproduktene i markedet er maksimalt komprimert ved pakking. Isolasjon på rull er også lett å legge ut og minimaliserer antall skjøter.
Hva kan du spare?
På www.glava.no finner du et beregningsprogram for å finne gevinsten ved å tilleggsisolere loftet eller andre konstruksjonsdeler. Vi kan ta et eksempel som gjelder isolering av kaldt loft.
Enebolig i Moss
Byggeår: 1975
Hustype: Trestenderverk
Lengde på huset: 12 m
Bredde på huset: 8 m
Kaldt loft
Oppvarmet kjeller
Energipris: Kr. 0,60 pr. KWh
Du sparer 2844 KWh pr. år = kr. 1706,- pr. år
Utgifter til isolasjon: Kr. 6-7000,-
Investeringen er spart inn i løpet av 3 – 4 år.
Noen tips
Unngå å tråkke i isolasjonen ved å legge ut gangbord mens du arbeider. Sørg også for at det forblir god lufting ute ved raftet. Det bør videre legges en vindavdekking i en meters bredde ute ved raftet ettersom lufthastigheten på det kalde loftet er størst her. Fra vindsperre og opp til undertaket må det være minst 5 cm avstand. Til å skjære isolasjonen benyttes det gjerne en storbladet kniv. Denne fås kjøpt i byggevareforretningene.
Isoler godt før du tenker på andre energisparetiltak
Det blir stadig mer fokus på at huset er godt isolert før man tenker på investeringer til andre energisparetiltak. I motsetning til f.eks. varmepumper, varmevekslere o.l. som trenger vedlikehold og har begrenset levertid, fungerer isolasjonen så lenge bygget består. Etter at loftet er isolert bør man derfor vurdere å etterisolere og tilleggsisolere de andre konstruksjonsdelene. På isolasjonsleverandørenes nettsider finner du alt om isolering enten det er tilleggsisolering av kalde loft, etterisolering av skråtak på loft, etterisolering av yttervegger eller andre isolasjonstiltak i forbindelse med rehabilitering av bolig.
Lykke til!