24.04.03 www.husbyggeren.no

Valg av nytt gulv 

Av Ove Elnan 

Det er mange typer gulv å velge mellom, men det er ikke alle gulv som egner seg like godt over alt. Keramiske fliser og forskjellige steintyper er unntaket - men krever etter vår oppfatning gulvvarme. 
Vi tar her for oss egenskaper, bruksområder, legging, vedlikehold, samt prisen du må betale for de forskjellige gulvmaterialene. 


Ask er livfullt og vakkert. Det har en herlig glans og skaper en lys og frisk stemning hvor det enn installeres. På soverommet, i spisestuen, i salongen eller i en lys og luftig stue. Et gulv hvor familien lever, møtes og trives. Avbildet gulv heter Ask 3-stav og produseres av Tarkett AS.


Tregulv

Et heltregulv er et naturprodukt på både godt og vondt. Mange har sikkert motforestillinger mot heltregulv pga egen erfaring eller rykter om store sprekker med tilhørende oppflising. La oss slå fast med en gang at dette problemet hovedsakelig oppstår når man ikke kjøper førsteklasses treverk som er tørket ned til riktig nivå. Det er derfor av stor betydning at man sjekker de forskjellige leverandørenes sorteringskriterier både med tanke på råstoffkvalitet og fuktighetsinnhold. Normal fuktighet bør fra leverandør ligge på ca 8%. For å få det ønskede ferdigproduktet er det viktig at produsenten finner trevirke med frisk/grønn kvist, samt å finne en ensartet kvalitet ut i fra vekstforholdene. Et tre som vokser for raskt vil gi løs ved og dermed et dårligere gulv. 
Produsenten deler trevirket opp i emner som strølegges for ettertørking. Ettertørkingen er svært viktig, og skal foregå under rett temperatur og riktig fuktighet. Prosessen tar fra 4-6 dager, avhengig av trevirkets tykkelse. Trevirket skal da ha kommet ned i en fuktighet på ca 8%. Etter ettertørkingen går emnene til et akklimatiseringslager for å få en utjevning av fuktigheten gjennom hele tykkelsen. Dette er viktig for å unngå krumming på bordene etter høvling. På dette lageret skal det holdes en konstant relativ fuktighet, og hele prosessen tar ca 6 dager.
Når akklimatiseringen er ferdig avstrøes emnene, og bord av dårlig kvalitet sorteres ut. Deretter høvles emnene til riktig dimensjon, og det freses inn not og fjær langs sidene og i hver ende. 
Gulvbordene sorteres etter kvalitetene standard, økonomi etc. Gran og furu er mest brukt til tregulv, og av disse foretrekker de fleste furu pga at den har en noe hardere overflate enn gran.

Legging av tregulv

Tregulvet bør skrues eller spikres til underlaget. Det kan også la seg gjøre å legge gulvet flytende (limt), men dette krever en gulvleggers erfaring og dyktighet. Etter at gulvet er lagt, bør man vente i ca 1 uke før man foretar overflatebehandling med enten såpe, lut, lut/olje eller lakk. En viss "liggetid" anbefales for at gulvet skal bli akklimatisert til det rommet hvor det hører hjemme. Hvis det tilføres mye fukt ved luting eller såpevasking, spesielt på tynne gulvbord, er det stor fare for at gulvet vil kuve. Flere produsenter leverer gulvbordene ferdig lutet/oljet og lakkert. Selv om de fleste heltregulv har en svakt brukket kant som skal motvirke en mulig omkant, kan det være nødvendig med en lett oversliping før overflatebehandlingen. Et ekte tregulv koster fra ca kr. 200,- pr. m2, og kan slipes flere ganger. 
I rom med tregulv (også parkett) anbefaler vi ikke gulvvarme som hovedoppvarming pga faren for uttørking av gulvet som lett kan føre til sprekking. Installeres gulvvarmen med en føler i gulvet slik at ikke temperaturen blir for høy, samtidig med at en vedovn e.l. får lov å ta fyringstoppene, skulle man allikevel være rimelig sikker på at gulvet holder seg noenlunde i ro. Det skal bemerkes at leverandørene tar forbehold om at garantien ikke gjelder når det benyttes gulvvarme. Heltregulvet egner seg i alle rom bortsett fra i entreen og på våtrommet. 


Ingen gulv oppleves som mer naturlig enn et ekte tregulv! Parkettens varme, innbydende materiale med årringer i gjør gulvet vakkert å se på. Ettersom ikke ett tregulv er likt et annet, er parkett et unikt materiale. Parkett er et levende naturmateriale som må oppleves! Her ser vi Parkett Eik Natur 7701 fra Forbo-Forshaga.


Parkett

De vanligste tresortene parkett leveres i er; Eik, ask, bøk, bjørk, lønn, kirsebær, merbau og iroko. Det skulle være mulig for de fleste å finne sitt spesielle gulv blant alle disse variantene. Parketten er som regel ferdig overflatebehandlet fra produsent. Parketten overlakkeres allikevel ofte med 1-2 strøk avhengig av bruk og slitasje. Entre og kjøkken er særlig utsatt i så måte. Rådfør deg med forhandler/leverandør om hvilken lakk som skal brukes, eller hvilken olje man skal bruke for oljing av ubehandlet parkett. 
Parketten er bygd opp av tre sjikt; Slitesjikt av hardved, krysslagt mellomsjikt og underbord av nåletre for å minimalisere utslag av krefter og bevegelser som kommer av temperatur- og fuktighetsforandring gjennom året. Råvarene til parkettproduksjon er tørket ned til møbeltrefuktighet (7% +/-1%), og slik er den tilpasset øvrige innvendige klimatiske forhold. Etter finslipingen blir det lagt på flere lag med slitesterk UV-herdelakk. De fleste bruker 5-lag UV-lakk. Lakkeringsprosessen beskytter hardveden, frembringer treets struktur og gjør at den kan tas i bruk rett etter legging. De fleste parkettleverandørene kan også som nevnt levere ubehandlet parkett slik at du selv kan olje, lakke eller lute.

Tykkelser og mønstre

Lamellparkett leveres fra 7-23 mm tykkelse. 7-10 mm parkett legges flytende (liming i not og fjær) og egner seg spesielt til renovering når det ikke er plass til 14-15 mm under dørene. Den kan som oftest legges direkte oppå det gamle gulvet. 14-15 mm-varianten legges også flytende på plant fast undergulv av betong eller sponplater. 22-23 mm er beregnet for å spikres/skrues direkte på tilfarere, dvs. at parketten er selvbærende og at man derfor slipper å legge undergulv. Slitesjiktet for 14-23 mm parkett er vanligvis på 4 mm slitesjiktet på 7-10 mm parkett ligger fra 0,5-2 mm. Parketten leveres i flere mønstervarianter. De vanligste mønstrene er stav, planke, skipsplank, rute og hollandsk. 
Vi skiller også mellom lamellparkett og plankeparkett. Lamellparkett er bygget opp av slitesjikt med staver i fallende lengder, i henholdsvis 2, 3 eller 4 bredder ved siden av hverandre, mens plankeparkett leveres med et slitesjikt som har fulle lengder med ett eller to emner i bredden.

Legging og vedlikehold

Ettersom parketten er tørket ned til en bestemt fuktighet er det viktig at rommet er ferdig oppvarmet og uttørket før leggingen begynner. Luften skal ha en relativ fuktighet på under 60% ved 20 grader C. Ved nybygging må derfor alle vinduer og dører være innsatt og alt mur- og støpearbeide være avsluttet i god tid før parketten skal legges. For øvrig skal man følge den leggeanvisningen som følger med i parkettpakkene. 
Parkettgulvet rengjøres med støvsuging, tørrmopping eller avtørking med en godt oppvridd klut eller fille. Vaskemiddelet skal være mest mulig nøytralt med en ph-verdi mellom 6-9. Lakkert parkett skal være lettere å holde ren enn oljet parkett. Dette kommer av at oljen har en tendens til å holde på støvet og derfor kreve vedlikeholdssåper eller oljer. 
En lamellparkett fra 14 mm og oppover tåler som regel å slipes 3-4 ganger mens 10 mm-varianten kun kan slipes 2 ganger. Tynnere parkett av edeltre kan ikke slipes i det hele tatt. Undersøkelser viser derimot at parkettgulv i gjennomsnitt kun slipes en gang hvert 17. år. Parkettgulvet kan legges i alle rom bortsett fra våtrom.


Dette flotte kjøkkenet fortjener et like flott gulv. Her ser vi rødlig eik fra Pergo (PO 2400).


Laminat

Dette gulvet er enkelt å legge og finnes i forskjellige dimensjoner som bl.a. gjør den velegnet ved en rehabilitering. Man unngår for eksempel en del terskel- og dørproblemer. 
Laminatgulvet består av flere ulike materialer som er presset sammen under høy temperatur og trykk, og inneholder tre sammenlimte hovedkomponenter; Yttersjiktet som gir struktur og styrke, mønstersjiktet som har dekor, og støttesjiktet som har til oppgave å gi balanse og isolasjon. 
Laminat leveres i et stort utvalg av farger og mønstre, som for eksempel furu, eik, ask, mahogni, lønn, bøk, kirsebær etc. Laminatgulvet kan på mange måter sammenlignes med parkettgulvet. Hovedforskjellen ligger i slitestyrken og at det ikke er nødvendig (les: mulig) å slipe og lakke laminatvarianten. Påpasseligheten med stiletthæler, sigarettglør, merker etter tunge møbler og falming på grunn av sterkt sollys er her allikevel unødvendig. Gulvet tåler det meste men kan repareres hvis gulvet skulle få en varig skade. En liten skade kan repareres med en spesialutviklet reparasjonsmasse mens det ved større skader kan være nødvendig å skifte ut en hel planke. For å få et best mulig resultat bør utskiftingen overlates til en fagmann. Laminat kan legges i alle rom bortsett fra våtrom. Laminatgulv fås kjøpt fra ca kr. 200,- pr. m2. Som parketten egner laminatgulvet seg i alle rom bortsett fra våtrom. 


Skipsgulv i ask med ramme rundt kanten. Ask har et variert utseende fra lys og gylden yteved, til mørkere rødbrun kjerneved. Ask er en sterk tresort med pen overflate og tydelige årringer. Øydnagulv leveres av Øydna Sagbruk AS.


Kork

Kork er kjent fra egyptisk oldtid, hele 3-4000 år tilbake, og den er så holdbar at korkgjenstander som er funnet fra den tiden fortsatt har beholdt sin opprinnelige form og egenskaper. Blant mange egenskaper som gjør kork velegnet som gulvbelegg er dens mykhet og elastisitet, og at egenskapene holder seg uendret over tid. Generasjoner gamle korkgulv i offentlige bygninger og industri har bevart sine bruksegenskaper uendret etter at tykke lag av varierende lakktyper er slipt bort. 
Korkgulvet er støtdempende, støy- og vibrasjonsdempende og behagelig å gå på. På grunn av korkens enestående friksjon er den også sklisikker. Moderne gulvkork er hardere sammenpresset og har høyere densitet (450-550 kg/m2) enn eldre korkfliser, og har dermed fått enda bedre bruksegenskaper. Naturkork på gulv gir en antistatisk virkning slik at støvet lett kan fjernes. Behandling med naturoljer og naturvoks bevarer denne virkningen.
Kork er et sammenhengende system av luftputer, hvilket forklarer både dens isolasjonsevne og elastisitet. Som en liste over viktige praktiske egenskaper kan nevnes følgende; lett vekt (kork flyter og blir ikke gjennomtrukket av vann), mykt (virker støtdempende og er fysiologisk gunstig å gå på fordi støtene gjennom knokkelsystemet dempes), elastisk (kork gjenvinner formen etter belastning), trinnlyddempende (motvirker lydforplantning gjennom bygningskonstruksjonen), lydisolerende ("sluker" i stor grad lyd fra luft til korkflate), akustisk (reduserer etterklangstid og forbedrer akustikken), varmebehagelig (korken er behagelig ved berøring, som ved f. eks. å gå på med bare ben).

Underlag/gulvvarme

Betonggulv som direkte underlag må ha en jevnhet som stålpuss. Imidlertid vil håndpuss normalt gi ujevnheter som vises gjennom overflaten selv om det ikke angår bruksfunksjonen. Hvor det er mulig er plater på betongen også det beste for utseendet. Dermed spiller ikke støpens overflate noen rolle om den forøvrig er plan. Betonggulv må foruten uttørking etter bygging være sikret mot fuktgjennomslag på en fagmessig måte.
På bordgulv, betongunderlag og generelt hvor ujevnheter eller småhull og porøsitet tilsier det, er fiberplater (Huntonit) å anbefale som underlag for korkfliser. Det forutsettes som nevnt sikkerhet mot fuktighet som kan skade platene. 
6 mm plater med 4-sidig not og fjær legges best flytende slik at plater og korkfliser danner et belegg som er uavhengig av gulvunderlaget forøvrig. Det må bemerkes at nybygg trenger uttørking før betong- og trekonstruksjoner er fuktstabilisert.
Korkflisene bør tørkes ut ved å akklimatiseres på gulvet med varmen på i noen dager før legging. 

Behandling, pris og bruk 

Naturkork kan behandles med naturoljer og voks eller lakk. Brukes syntetisk lakk, må man passe på at denne er fleksibel nok til å følge korkens bevegelser ved belastning. 
Kork av god kvalitet koster fra kr. 150,- pr. m2. Korken egner seg i alle rom bortsett fra våtrom. 


Heltregulv fra Sjåk Trelast AS.


Linoleum 

er et rent naturprodukt basert på linolje fra linplanten og andre naturprodukter. Baksiden består av vevet jute av fin kvalitet og gulvet anbefales bl.a. for allergikere. Linoleum er også biologisk nedbrytbar når den en gang må byttes ut og kastes. 
Gulvet er slitesterkt og robust, og har god motstand mot riper og slitasje. Linoleum har vært gjenstand for en enorm utvikling gjennom årene, og i dag kan man få linoleum i mer enn 100 forskjellige farger og design. Kombinasjonsmulighetene og anvendelsesområdene er mange. Det store fargeutvalget gjør det mulig å skape et personlig gulv med mønstre og motiver fra det klassiske til det helt moderne. 
Til boligformål benyttes som regel linoleum av 2 mm tykkelse. Det kan være verdt å merke seg at det også finnes linoleum med trinnlydsdempende egenskaper. 
Linoleumsflis er tilgjengelig i størrelsen 50 x 50 cm i 30 forskjellige farger. Flisen er i et hendig format for "gjør-det-selv" - entusiaster, og enkelte typer trenger heller ikke å sveises i skjøtene - noe som både er kostnads- og arbeidsbesparende. 

Legging i forbindelse med rehabilitering 

Underlaget må være plant, stabilt, rent, trykkfast og tørt. Tepper må fjernes og løst belegg må limes fast før nytt belegg legges. Eksisterende gulv av parkett, laminat, sponplater, huntonit, kryssfiner, betong og gammel linoleum kan brukes som underlag. Ved legging på gammel linoleum og PVC-belegg må polishen fjernes, mens legging på betonggulv krever finsparkling slik at eventuelle ujevnheter ikke synes gjennom belegget. Bruk av sponplater, huntonit og kryssfiner som underlag krever sparkling av skjøtene. Linoleum limes ved å stryke lim på underlaget med limsparkel, og belegget legges mens limet fortsatt er vått. For å unngå eventuelle inntrykksmerker skal man vente ca 24 timer før tunge møbler o.l. plasseres på det nye gulvet. Følg linoleums- og limleverandørens bruksanvisning og anbefalinger. 

Legging i ny bolig 

I tillegg til det ovenstående må man være ekstra påpasselig med at underlaget er tilstrekkelig tørt før leggingen kan begynne. I betonggulv skal ikke fuktigheten overstige 3%, mens fuktigheten i trefiberplater har en grense ved 11%. Er det lagt varmekabler under trefiberplatene er grensen 7%. Bruk gjerne en fuktmåler, og sørg for god ventilasjon og regelmessig utlufting.

Rengjøring, pris og bruk

Rengjøring med våte metoder anbefales ikke. Riktignok vil smussen løse seg opp, men kun en liten del av smussen vil havne i vaskebøtten, mens resten vil fordele seg jevnt utover hele gulvflaten. Vått gulv øker også fallrisikoen for de som går på gulvet. Leverandørene anbefaler heller å spare på vannet og isteden bruke en impregnert tørr mopp i kombinasjon med gulvrengjøringsvoks. Voksen tilføres for eksempel via fuktmopping, og er virksom i tynne sjikt. Voksen er polerbar, gir liten glans i gulvet og lar seg ikke bygge opp i tykke lag som krever fjerning. Ved bruk av denne metoden får man et arbeidssparende renhold med et minimalt forbruk av rengjøringsmidler. Andre gunstige metoder for rengjøring av linoleum er polish i forskjellige varianter. Uansett hvilken metode man velger bør man bruke et nøytralt vaskemiddel (pH 7,0 - 8,0) som Zalo eller tilsvarende. Linoleumen er lett å holde ren, men flekker og misfarging bør fjernes straks. Spør leverandøren om rengjøringsråd. 
Levetiden for linoleum anslås å ligge et sted mellom 20-40 år. Et gammelt utslitt belegg som kastes på søppelplassen vil litt etter litt nedbrytes til helt ufarlige bestanddeler. Et linoleumsgulv vil koste deg ca kr 180,- pr. m2.
Linoleumen er egnet i alle rom (også for gulv med varmekabler), men skal ikke benyttes i bad/vaskerom.


Linoleum består for det meste av fornybare råvarer og er anbefalt av Norges Astma- og Allergiforbund. Det er også et meget slitesterkt gulv. Moderne produksjonsteknikk gjør det mulig å få linoleum med tilhørende border og bilder. Hva med f. eks. en dekorativ bord inntil veggen eller et nedfelt "teppe" på stuegulvet? Linoleum kan også fås som fliser, som gir utallige muligheter 
for å sette sammen farger og mønstre etter egen smak. Bildet viser Marmoleum 3049 og 2939 med bord 4317 og 4361 fra Forbo-Forshaga.


Vinyl 

Cushion vinyl er bygget opp lag for lag og har et slitesjikt av PVC på overflaten. Enkelte belegg har i tillegg en polyuretanforsterket overflate som beskytter mot friksjonsmerker fra skohæler e.l., og er viktig i rom med mye lys og stor slitasje. Et tykkere gulvbelegg har lengre levetid og ujevnheter i underlaget synes ikke så godt. Cushion vinyl er egnet for bruk i tørre rom. Videre finnes det vinyltyper som er spesielt produsert for bruk i våtrom, såkalt homogen/heterogen vinyl. I våtrom skal belegget sveises og legges på en helt spesiell måte. Med tanke på fukt- og råteskader anbefales det å benytte seg av en håndverker som "kan" våtrom. I tørre rom utføres legging og rengjøring på samme måte som for linoleum. I tillegg bør man ved legging være påpasselig med å fjerne rester av olje, asfalt, tjære og enkelte limtyper ettersom disse kan gi vinylen misfarging. Følg vinyl- og limleverandørens bruksanvisning og anbefalinger. 
Levetiden er vanskelig å anslå ettersom den er avhenging av både tykkelse, slitesjikt og kvalitet. Vinyl kan du få kjøpt helt ned i kr. 60,- pr. m2, mens belegg av høyere kvalitet ligger fra kr. 140,- m2. 


Vinylgulv er det perfekte kjøkkengulv. Det er mykt og behagelig å gå og stå på samtidig som det er både robust og slitesterkt. Vinyl kan vaskes med såpevann. Her ser vi vinylgulvet Tarkett Extra fra Tarkett AS. 


Skifer

er en naturstein som ble dannet i jordens oldtid for ca 400-600 mill. år siden. Fra fjellene ble partikler av leire, sand og grus ført med elvene ut i havet og avsatt der som sedimenter. Sedimentene ble over millioner av år ved stort trykk og høy temperatur omdannet til nye mineraler. Denne omdanningen kalles metamorfose, og slik ble skiferen dannet. Vi snakker gjerne om tre typer skifer; Kvartsitt-, fyllitt- og glimmerskifer, hvorav de to første er aktuelle i byggesammenheng. Kvartsittskiferen er pga. sitt høye innhold av mineralet kvarts, en hard og relativ sprø skifertype. Fargen er grå, og de mest kjente typene kommer fra Alta, Dovre og Oppdal. 
Fyllittskiferen er noe mykere og seigere, og finnes i to farger: en mørk blåsort farge og en rustfarget. Forekomstene finner vi i Gudbrandsdalen på stedene Sel, Otta og Fåvang.

Skiferens egenskaper

Skiferen har en høy slitasjestyrke, stor evne til å motstå forurensninger og forringes svært langsomt. I forhold til husets levetid kan den betraktes som evigvarende. Den vil beholde sitt opprinnelige utseende i svært lang tid og overflaten vil alltid se ut som om den er ny. Skiferen har en "tøff" overflate som tåler store påkjenninger fra støt og ublid behandling før uakseptable skader oppstår. Den krever minimalt eller intet vedlikehold. Det er stort sett bare normal rengjøring som skal til. 
Dette er et naturmateriale med stadig skiftende, levende og aldri lik overflate. Skifersteinen gir gulvet særpreg, karakter og variasjon, og den kan aldri etterlignes ved hjelp av andre materialer. Selv om hver enkelt del eller plate ikke er helt lik vil materialet allikevel gi et enhetlig inntrykk. 

Legging av skifer

Skifer kan utmerket godt tilpasses og legges av "gjør-det-selv" - entusiasten. Skifergulv blir vanligvis levert i standardbreddene 15, 20, 30 og 40 cm og i fallende (ikke faste) lengder. Platetykkelsene er på 5-8 mm, 8-17 mm og 17-25 mm for fyllittskiferen og 10-20 mm eller 20-30 mm for kvartsittskiferen. Mot et pristillegg kan skiferplatene leveres i jevn tykkelse. Skiferen legges i sementmørtel (tradisjonell legging), eller den kan limes til underlag av betong eller tre. Det anbefales å benytte gulvvarme i forbindelse med skifer i oppholdsrom. 

Legging i mørtel

Mørtelen skal ha et blandingsforhold på 1 del standardsement og 3 deler puss-sand. Mørtelen må være jordfuktig, altså ganske tørr. Den beste mørtelen får man ved å først fylle i sement og sand i blandemaskinen for deretter å tilsette riktig mengde vann med dusjmunnstykket til hageslangen. Brukes det åpen slange vil det på enkelte steder bli for stor vannkonsentrasjon i blandingen. Ettersom skifer ikke suger til seg vann, kan for våt mørtel medvirke til at det dannes en vannhinne mellom mørtel og skifer. Dermed oppstår "bom" mellom mørtel og plate, og skiferen blir ikke ordentlig festet. Mørtelen legges ut i en tykkelse på minimum 30 mm, men for å ha litt å gå på for de tykkeste hellene, anbefales det å legge en tykkelse på ca 60 mm. Det bør ikke legges ut mer mørtel enn til ca 1 m2 av gangen. 
Etter at mørtelen er jevnet ut legges platen som bankes ned i riktig høyde og stilling med en gummikølle. Deretter tas platen opp igjen og det strykes et tynt lag med sementvelling enten på toppen av mørtelen eller på undersiden av platen. Dette gjøres for å få god heft mellom mørtel og plate. Platen legges ned igjen, og bankes forsiktig på plass med gummikøllen. Etter at dette er gjort må platen verken beveges eller løftes. En rettskive bør benyttes under legging og nivåforskjeller mellom platene må unngås. Fugene skal være rette og jevne. Mørtel som søles på platene må øyeblikkelig fjernes med en svamp. Ved legging på store gulv, er det vanlig å sette opp kotehøyder (kontrollpunkter) i en avstand på 4-5 meter. Høydene vatres opp og skiferplatene legges mellom kontrollpunktene. Nivåhøydene kontrolleres fortløpende med rettskive.


Har ikke de fleste av oss en drøm om landlig idyll? Utsikten og bjelkene er få forunt, men gulvet er for alle. Den levende fargen og strukturen i Kährs Ask Cambridge spiller på akkurat de riktige strengene når du ønsker å komme nærmere naturen.


Legging i lim

Dette er å foretrekke på tregulv eller helt avrettede betonggulv. Hvis underlaget er for unøyaktig kan dette rettes opp med påstøp av et avrettingslag. Ved legging på tregulv bør det først legges et underlag av gipsplater (6 eller 10 mm) som i motsetning til tre er et dødt materiale. Limet strykes på underlaget med en tannsparkel. Ettersom limet ikke kan ta opp større forskjeller i platetykkelse kreves det at skiferplatene har en mest mulig jevn tykkelse. De bør ikke variere med mer enn +- 2 mm. 


Fuging

Minimum et døgn etter leggingen skal gulvet fuges. Skifer med naturflate skal ha 10 mm brede fuger mens slipt skifer skal ha fuger som er 4-5 mm brede. Fugemassen til 10 mm fuge lages av 1 del standardsement og 2 deler finsiktet sand. Fugemassen skal i likhet med gulvmørtelen ha en jordfuktig konsistens. Fugemassen legges på plass og pakkes ut med fugeskje. Metoden kalles spekking. Det er viktig at hele fugen blir fylt og at overflaten på fugen går mest mulig i ett med skiferoverflaten. Søl fjernes straks med en svamp. Når fugene er smalere enn 5 mm må det gyses. Anvend samme blandingsforhold som nevnt ovenfor, men konsistensen skal være som velling. Da kan fugemassen dras ned i fugen med en gummisparkel. Fugemasse kan også fås kjøpt i ferdigblandet masse som leveres i pulverform (klinkerfug). Denne leveres i mange forskjellige farger. Fremgangsmåten med ferdigblandet fugemasse er den samme som for spekking og gysing. 
Etter fugingen må gulvet vaskes og renses helt for sementslør og byggestøv. Deretter må skiferen porefylles med for eksempel Steinfix 50. Dette er en engangsblanding som hindrer at det setter seg flekker av kaffe, sukkerholdig brus, fett etc. 
Prisen på skifer varierer etter type, størrelse og tykkelse. Som et utgangspunkt kan man si at prisen ligger fra ca kr. 300,- pr. m2. Skifer med slipt overflate ligger på ca kr. 500,- pr. m2. Skiferen kan benyttes i alle rom, så her er det kun smaken som bestemmer… ja og så lommeboka da :.)