Boligprisene snur i 2009
Av Ove Elnan
- Boligprisene vil synke rundt 9 % i gjennomsnitt i løpet av 2009, tror adm. dir. Peter Batta i Huseiernes Landsforbund (HL).
Peter Batta var den første som spådde en nedgang på inntil 20 % i årene 2007 frem til 2010. Nedgangen startet i august 2007 og snur forhåpentligvis i andre halvdel av 2009. I så fall kan vi forvente å se bunnen på boligprisene i oktober eller november i år.
- Etter det bør pilen peke forsiktig oppover igjen, mot en liten oppgang i 2010, sier Batta.
Den viktigste enkeltfaktoren som påvirker boligmarkedet er lånerenten. Under den rødgrønne regjeringsperioden har styringsrenten blitt økt 16 ganger med 0,25 % - det vil si med totalt 4 %. De siste par månedene har styringsrenten blitt satt ned med 3,25 % (inkludert dagens nedsettelse med 0,5 %). Norges Banks styringsrente er med andre ord fortsatt noe høyere enn for tre år siden.
- Det er også helt avgjørende at bankene følger med på rentereduksjonene mye raskere enn det de har vane for. Dessuten må Husbankens rente også settes raskere ned enn det som er tilvant praksis. Tilgang på kreditt og langt bedre mellomfinansiering må være de viktigste bidragene i regjeringens krisepakker fremover. Da vil vi få i gang markedet igjen, sier Peter Batta.
Prognosene for sysselsettingen, økt arbeidsledighet og svært begrenset lønnsutvikling vil fortsatt trekke boligprisene ned.
- Den kraftige nedgangen i nybyggingen, med nær 10 000 færre boliger enn det vi trenger, vil etter hvert bidra til å presse boligprisene oppover. Summa summarum er vi inne i en svært labil situasjon. Stemningen og psykologien i markedet er fremdeles negativ. Derfor vil prisene fortsette å synke en periode til. Boligmarkedet preges alltid av en saueflokkmentalitet. Når det så snur igjen, vil alle være med på prisoppgangen, sier Peter Batta.
Den verdensomspennende finanskrisen har forsterket det negative presset på boligprisene i de fleste land.
- Norge har faktisk kommet ganske greit ut av krisen. Myndighetene verden rundt har brukt mer penger enn noen gang tidligere for å stimulere verdensøkonomien. Bare til krisepakker til bankene har landene tilført 20 000 milliarder kroner. I tillegg kommer helt ekstraordinære rentekutt og stimulansetiltak i statsbudsjettene. Disse bidragene har både dempet og kortet varigheten av konjunkturfallet og finanskrisen, avslutter Peter Batta. Internett: www.huseierne.no