Huseiernes Landsforbund krever:
- Energimerking må følges opp med støtteordninger
Tekst og foto: Ove Elnan
Den 1. juli ble ordningen med energimerking av boliger innført. Huseiernes Landsforbund mener energimerking vil gi økt interesse for energitiltak, men for å få effekt av ordningen må myndighetene på banen med bedre støtteordninger.
- Husholdingene betaler 430 millioner kroner til Energifondet hvert år og får bare en tidendedel tilbake fra Enova til energisparing.
Ført bak lyset
Da avgiften til Energifondet ble innført i 2001 var flertallet i Energikomiteen (Ap, Krf, SP, SV og Venstre) tydelige på at formålet med avgiften i stor grad burde være å støtte investeringer i enøk-tiltak og varmepumpeteknologi.
- Nå må Regjeringspartiene følge opp sine egne intensjoner. Noe annet er å føre folk bak lyset, påpeker adm. Dir. Peter Batta i Huseiernes Landsforbund.
- Hvis myndighetene mener alvor og ønsker resultater, bør i det minste alt husholdningene betaler til Energifondet brukes til energitiltak i norske boliger. Det ville være et klimatiltak som monner. Det blir en vits når Enova innvilger 30-40 millioner årlig til enøk-tiltak i norske boliger, sier Batta.
Merkeordningen må følges opp med tiltak
Energimerking av boliger som skal selges eller leies ut blir obligatorisk fra 1. juli i år. For alle andre er det ikke et krav, men Huseiernes Landsforbund mener de fleste er tjent med å merke egen bolig.
- Merkeordningen gjør at folk flest vil få større bevissthet rundt egen energibruk og ikke minst mulighetene til å redusere forbruket og dermed utslippene av klimagasser. Sammen med energiattesten får du en rapport med gode forslag til effektive tiltak for din bolig, sier Peter Batta.
Huseiernes Landsforbund er samtidig opptatt av at merkingen følges opp og at det faktisk blir gjennomført tiltak som kan spare energi og redusere klimautslipp.
- Nå må myndighetene komme på banen med tiltak som gjør at folk ikke bare stikker rapporten i skuffen, sier Batta.
Får bare dekket momsen
HL mener det er et paradoks når man bare får dekket inntil 20 % av det tiltaket koster.
- Støtten til et tiltak er med andre ord begrenset til det staten tar inn i moms fra det samme tiltaket. I tillegg er de 30-40 millionene som innvilges til boliger, bare halvparten av det Staten tar inn i moms på avgift til energifondet fra husholdningen, forteller Batta.
Siden 2006 har Enova mottatt 39 000 søknader fra husholdninger, men utbetalte støtte til bare 11 000. I fjor kom vel 7 000 søknader fra husholdninger, og halvparten fikk innvilget støtte. Resten fikk avslag eller greide ikke å benytte seg av tildelingen.
- Når det er så få som søker, er det fordi folk vet at det er lite å hente. Det er tilbakemeldingen fra mange av våre medlemmer, avslutter adm. Dir. Peter Batta.
Fakta
• Energimerkeordningen er obligatorisk fra 1. juli ved salg og utleie av boliger (www.nve.no).
• Merkeordningen kan utføres på www.energimerking.no og er gratis for vanlige boliger. Det kreves ikke byggteknisk kompetanse for å merke en vanlig bolig.
• Merkingen gir en rapport med forslag til tiltak som vil gi lavere energibruk.
• Norske husholdninger betaler 430 millioner kroner til Energifondet (350 millioner pluss moms. Staten tar dobbelt så mye i moms som husholdningene får i støtte.
• Avgiften til Energifondet kommer i tillegg til 3,5 milliarder kroner husholdningene betaler i el-avgift til staten.
• Enova tildelte 30 millioner kroner til private boliger i gjennomsnitt de siste fire årene (Enova Resultatrapport 2009).
Et regnestykke:
Husholdningene betaler 350 millioner til Energifondet. I tillegg kommer over 80 millioner kroner i moms til Statskassen. Tilbake får husholdningene 40 millioner kroner i tilskudd.