08.09.09 www.husbyggeren.no

EIENDOMSSKATT OG DOKUMENTAVGIFT
MINST POPULÆRE

Av Husbyggeren

Atter en gang blir det bekreftet at skatter som rammer bolig og eiendom er de minst populære blant velgerne og skattyterne.


Foto: Ove Elnan

Huseiernes Landsforbund har undersøkt hvordan velgerne vurderer de seks viktigste skattene våre: Som rettferdige eller urettferdige.
Undersøkelsen er gjennomført av Synovate MMI.

Inntektsskatten
Denne vurderes som den desidert mest rettferdige. Hele 70 % betrakter skatten på inntekt som rettferdig. 18 % synes at den er urettferdig, mens 12 % svarer vet ikke eller at skatten verken er rettferdig eller urettferdig.

Skatt på aksjegevinst
Nest mest rettferdig er skatt på aksjegevinst. 52 % svarer at denne skatten er rettferdig, 22 % at den er urettferdig, mens 26 % synes den verken er rettferdig eller urettferdig, eller de vet ikke.

Merverdiavgiften
Mva kommer på en god tredjeplass. Her svarer 48 % at mva er rettferdig, 29 % urettferdig og 23 % verken rettferdig eller urettferdig, eller vet ikke.

Formueskatten
Videre følger formueskatten som kun 38 % betrakter som rettferdig, 47 % som urettferdig og 15 % som verken rettferdig eller urettferdig, eller vet ikke.

Eiendomsskatt
Den kommunale eiendomsskatten betraktes kun av 24 % som rettferdig. Hele 59 % mener at denne skatten er urettferdig. 17 % svarer at den er verken rettferdig eller urettferdig, eller vet ikke.

Dokumentavgiften
Aller mest forhatt er dokumentavgiften, eller flytteskatten, som kun 11 % synes er rettferdig og hele 63 % anser som urettferdig. 26 % svarer verken rettferdig eller urettferdig, eller vet ikke.

Bare 2 av 10 er for eiendomsskatt

- Vi får nå bekreftet vår antagelse om at eiendomsskatten ikke ønskes av det store flertallet av befolkningen, påpeker adm. dir. Peter Batta i Huseiernes Landsforbund. Eiendomsskatten bør derfor være blant de viktigste sakene frem til valget, fordi velgerne kun kan gi uttrykk for sin mening om den i et politisk valg. Det er svært oppsiktsvekkende at såpass mange velgere er motstandere av eiendomsskatt, når vi vet at denne skatten bare er innført i 38 % av norske kommuner og at 20 % av befolkningen leier sin bolig, og derved ikke betaler eiendomsskatt. Tallenes tale viser altså at selv de som ikke kjenner eiendomsskatten på pungen har gjort seg opp en oppfatning om at dette er en uønsket beskatningsform. En så høy bevissthet om eiendomsskatten, koblet med en så negativ holdning, burde være en vekker for politikere landet over, sier Batta.

Motstanden mot eiendomsskatt er klart størst blant velgerne til Høyre og Fremskrittspartiet. I disse partiene sier henholdsvis kun 9 og 4 % at de er prinsipielt for eiendomsskatt på bolig. Deretter følger velgerne til Krf hvor 17 % er prinsipielt for skatteformen. Blant velgerne til Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Venstre gir en snau tredjedel eiendomsskatten prinsipiell støtte. Det er bare i SV at det er flertall for denne skatten.

- Huseiernes Landsforbund mener at hus og hjem i størst mulig grad skal skjermes mot særbeskatning, sier Batta. Eiendomsskattens historiske begrunnelse har vært å dekke kommunal infrastruktur som vei, vann, kloakk, belysning og lignende. Slike kostnader dekkes nå i all hovedsak av gebyrer og avgifter. Derfor var det helt uakseptabelt av den rødgrønne regjeringen også å innføre eiendomsskatten utenfor bymessige strøk, slik at den også rammer våre hytter. Eiendomsskatten rammer dessuten blindt, da den verken tar hensyn til eierens betalingsevne eller gjeld på eiendommen. Det er et kynisk argument å foreslå økt eiendomsskatt fordi fast eiendom ikke kan flyttes! Boligen er vårt hjem, og et nødvendighetsgode for oss alle. Skattlegg våre inntekter rettferdig, men la oss bo trygt etterpå, avslutter Peter Batta.