23.08.10
www.husbyggeren.no
De 10 beste energirådene når du skal kjøpe bolig
Av Seniorrådgiver Roar Hugnes i Enova
Er du på boligjakt? Du kan spare et femsifret beløp i året ved å ta hensyn til
flere forhold rundt energibruken før du kjøper.
Ill. foto: Ove Elnan
Den mest energieffektive eneboligen med energikarakter A og passivhusstandard,
har en årlig energibruk på under 79 kWh pr. m2, mens en typisk bolig fra 1970
kan ligge på mer enn 300 kWh. Er boligen 150 m2 og man beregner en strømpris på
1 krone pr. kWh, gir det årlige energiutgifter på 11.850 kroner kontra 45.000
kroner. Det er derfor god grunn
til å sjekke energibruken i en bolig før du kjøper.
1. Sjekk energiattesten
Siden 1. juli i år har det vært et krav om at alle boliger som skal selges eller
leies ut skal ha en energiattest og et energimerke som inneholder en
energikarakter og en oppvarmingskarakter. Energikarakteren viser hvor
energieffektiv boligen er. Oppvarmingskarakteren viser hvor stor del av
oppvarmingen som kan dekkes med andre energibærere enn elektrisitet, olje og
gass til oppvarming og varmtvann. Som kjøper bør du spørre etter boligens
energiattest og vurdere hvordan boligens energitilstand påvirker løpende
utgifter. Sjekk også hvor mye energi som faktisk er brukt siste år, dersom dette
ikke er oppgitt i energiattesten. I tillegg til selve energimerket følger det
med en tiltaksliste som gir deg informasjon om aktuelle investeringer som vil
forbedre boligens energistandard.
2. Varmesystemet
Finnes det alternative oppvarmingskilder eller er boligen ensidig avhengig av
strøm til oppvarming? Strøm er gjerne dyrest når det er kaldt, og da kan det
være fint å ha alternative måter å varme boligen på. Ved, trepellets eller
varmepumpe er miljøvennlige alternativer og reduserer fyringsutgiftene.
Vannbåren varme er et godt utgangspunkt for å kunne utnytte andre energikilder
enn strøm til oppvarming. I tillegg gir et vannbårent gulvvarmesystem et sunt og
godt inneklima uten støvforbrenning, med full møbleringsfrihet, osv. Er systemet
basert på oljefyring, kan man bytte og supplere med miljøvennlige varmekilder
som også reduserer energikostnadene, som for eksempel pellets, varmepumpe og
solfanger.
3. Luftlekkasjer
Norske boliger lekker for grovt beregnet 3,7 milliarder kroner i strømutgifter
hvert år. En tetthetskontroll kan avsløre om huset har store luftlekkasjer.
Store lekkasjer betyr større strømregning og er en belastning for både
husholdningens økonomi og inneklimaet. Nye boliger kan ha utført
tetthetskontroll, så spør etter denne.
4. Isolasjon
Hva er isolasjonsstandarden i gulv, vegg, vindu og tak? Oppvarming kan stå for
60 % eller mer av energiutgiftene. Godt isolerte hus trenger mindre oppvarming
og dagens forskrifter tilsier cirka 30 cm isolasjonstykkelse i gulv/tak og 25 cm
i vegg. Byggeåret kan si noen om isolasjonsgraden hvis boligen ikke er
oppgradert med ny isolasjon og vindsperre. Finnes det ikke dokumentasjon på hva
eller om noe er gjort, kan man sjekke standarden fra byggeåret.
5. Vinduer
Vinduene kan stå for 40 % av varmetapet via ytterflatene i en bolig. Sjekk om
vinduene er skiftet ut nylig og om jobben er gjort forskriftsmessig. Sjekk også
at det ikke er luftlekkasjer rundt vinduene og be om faktura på jobben. Er det
behov for utskifting, bør man velge 3-lags lavenergivinduer merket ”Enova
Anbefaler” som er godkjente i merkeordningen. Se
www.enovaanbefaler.no
6. Ventilasjon
Er det mulig å installere balansert ventilasjon med en god varmegjenvinner? I et
godt isolert hus er det viktig at luften byttes ut ofte uten at varmen trekkes
ut. I følge forskriftene vil det si 12 ganger i døgnet.
7. Varmestyring
Er oppvarmingssystemet utstyrt med termostater med dag- og nattsenking? Det er
ingen grunn til at boligen skal holde en jevn temperatur gjennom hele døgnet. Et
godt styringssystem senker temperaturen når folk sover og når boligen ellers
ikke er i bruk, for eksempel på dagtid når man er på jobb eller skole. Det
reduserer behovet for oppvarming med 15 – 20 % og gir sparte energiutgifter.
8. Fyringsutgifter
Hva er det årlige strømforbruket til boligen? Husk å få med forbruk av ved, olje
eller andre energikilder i tillegg. Sammenlign med andre tilsvarende boliger -
se www.enova.no. Er forbruket svært høyt, får
du samtidig en indikasjon på dårlig isolasjon og luftlekkasjer. En enebolig med
lavenergistandard kan ligge på ca. 100 kWh pr. m2 i årlig energibruk. Er boligen
fra 1970 i originalstand kan forbruket ligge på 300 kWh pr. m2 eller mer.
9. Vedfyring
Ved er en miljøvennlig oppvarmingskilde og en sikkerhet ved strømbrudd.
Vedprisen er forholdsvis stabil og gir deg forutsigbare fyringsutgifter.
Vedovner gir nok varmeeffekt også i de kaldeste periodene når strømprisen er
høyest. Men sjekk når ovnen eller peisinnsatsen er kjøpt og om den har en
miljødeklarasjon. De beste rentbrennende ovnene har en virkningsgrad på rundt 80
prosent, mens gamle ovner kan ligge på bare 50 prosent. Er det en åpen peis i
huset har man normalt mulighet til å montere en peisinnsats.
10. Varmtvannsbereder
Er den stor nok for hele familien? Er berederen av eldre dato? Nyere beredere er
bedre varmeisolert og har da et mindre varmetap. Du kan trygt redusere
temperaturen på vannet i varmtvannsberederen til 65 °C og spare strøm på det,
men ikke lavere på grunn av risikoen for legionellabakterier.
Kontakt Enova Svarer for gratis råd om termografering, etterisolering og andre
tiltak som kan redusere energibruken i boligen: Tlf.: 800 49 003 eller på e-post:
svarer@enova.no