2000 www.husbyggeren.no

Hytte i fjellet

Av Informasjonskontoret for farge og interiør

Hyttetypene kan være så forskjellige, hvor valg av byggematerialet spiller en avgjørende rolle. Mange velger den klassiske og nærmest evigvarende tømmerhytten, mens det finnes diverse varianter av panel, hvor den såkalte villmarkspanel er blitt mer og mer populær. 


Transparent behandling av hytte, enten det er panel eller tømmer; det gjør at
man beholder spillet i treverket. Tjærebeis gir den helt spesielle lød. 
Alternativet her blir en tradisjonell beis. Detaljer på hytta kan fargesettes med
et mer dekkende produkt, som oljedekkbeis (se også bildet under).





Av de to typiske norske tresorter gran og furu blir det benyttet mer furu enn gran til hyttebygging i høyere strøk, mens situasjonen er motsatt ved tradisjonell husbygging. Villmarkspanel er av furu. Det spesielle her er at de to tresorter gir forskjellige fargespill ved bruk av et populært behandlingsmiddel, nemlig tjærebeis. Tjærebeis gir en spesiell lød som man ikke får ved bruk av de tradisjonelle oljebeistypene. Villmarkspanel er et tykt materiale og den er ukantet, noe som gjør at man skal være spesielt oppmerksom før man setter igang med beising. Barken på villmarkspanel blir bare flerret av i kantene og ikke høvlet, som kan føre til at det blir liggende soppsporer i kantene. Villmarkspanel må derfor tørke godt ut før behandling. Som regel ligger da også panelet til tørk i ett år hos trelastleverandøren før levering til kunde. Da er den også veldig utsatt for en 
sopputvikling som kalles svartsopp. Vær derfor påpasselig med at kledningen er lytefri, dvs. uten sorte prikker. Har den sorte prikker kreves en forbehandling. Soppen kan nemlig utvikle seg og vokse gjennom "filmen" som tjærebeisen gir. Sopputslag kan forekomme på alle typer kledning på grunn av lagring/tørking. Det anbefales to strøk tjærebeis på uhøvlet materiale og tre strøk på høvlet. Er man fornøyd med fargen etter første strøk, kan det være et godt tips å benytte en lysere variant ved neste eller de to neste strøk - for dermed i større grad å beholde den fargen man liker. Tre strøk av en mørkere beis gir altså et mørkere inntrykk ved transparent behandling, mens man får en fin lysere lød ved lysere behandling andre og tredje gang. Ved bruk av tjærebeis er det ikke nødvendig med grunning; tjære i seg selv har en fin inntrengning. Når det gjelder hyttens detaljer, som for eksempel vinduer hvor man vil ha en mer tradisjonell fargebruk, kan man benytte de tradisjonelle dekkende produkter, altså oljedekkbeis eller en spesiell dør- og vindusmaling. Vedlikehold er viktig, også ved bruk av tjærebeis. Blir treverket stående for lenge i sollys uten vedlikehold, vil treverket begynne å forvitre. Da vil treverket også suge til seg mere beis ved behandling. Ta derfor vedlikeholdet før sola "tar filmen". Dermed formørkes heller ikke treverket så mye og man unngår at treverket "tar så mye beis". Det kan ofte være nok at man behandler hyttens solside og lar de andre vente til det også der er tid for et nytt strøk. Vedlikeholdet skal med andre ord gjøres etter behov. Her kan detaljer som takutspring og konstruksjoner være avgjørende - detaljer som gir en god beskyttelse.

Beis

Ved bruk av beis får man mindre liv i farger og treverk enn ved bruk av tjærebeis, men her er det avgjørende hvilken type hytte man har. På en vanlig granhytte behøver ikke forskjellen ved bruk av tjærebeis eller beis å bli så stor. Ved bruk av beis er man ellers over på en behandling som på helt vanlige hus.


Laftet tømmerhytte i furu som er beiset. På detaljene (se bilder under) kan man 
oljedekkbeise, men nødvendigvis ikke med mer enn ett strøk slik at man også her 
ser treverket. Bruker man flere strøk vil effekten bli dekkende, enda mer om man
velger å bruke maling.







Tretjære

Det er også de hytteeiere som foretrekker å bruke tretjære. Den er spesiell fordi den er så mørk, som regel sort. Sollyset vil etterhvert lysne en opprinnelig mørk tjærefilm. Tjæren vil krystallisere og etter én sommer vil det ha kommet et løst pulver på overflaten. Samtidig får treverket en patinert og fin lød. Det anbefales nå å behandle en ny hytte med tretjære tre år på rad. Dermed har man en behandling som vil virke lenge. Er solpåvirkningen liten, kan det gjerne gå tyve år før en ny behandling, mens en hyttevegg som utsettes for sterkt sollys krever en hyppigere behandling. Uansett bør man på forhånd vite hva man går til ved behandling med tjærebeis. Søk informasjon hos forhandler eller teknisk service hos produsent.


En tjærebehandlet hytte hvor regndråpene blir liggende utenpå tjæren. 
Ved valg av tretjære vil man være bundet av dette i hele hyttens
levetid ettersom den er meget vanskelig å overmale med et godt resultat.




Typisk tjærebeiset villmarkspanel. Her er det brukt stående panel, men den 
kan også være liggende. På detaljene er det brukt en blå, dekkende behandling.