2002 www.husbyggeren.no

Kjøkkenet - familiens allrom

Tekst og foto: Ove Elnan

Kjøkkenet er det rommet i huset som benyttes flittigst i de fleste familier. Her samles vi til både hverdag og fest, og det koselige og effektive allrommet benyttes til både enkel og avansert matlaging.

MOBALPA Yamaos. Her vist i glanset høytrykkslaminat med lyssatte overskap i matt akryl.


Ved nybygging er det forholdsvis greit å planlegge slik at du får den kjøkkenløsningen du vil ha. Vel å merke hvis du på forhånd har gjort deg opp en mening!
Du kan velge og vrake i utallige løsninger på både kjøkkeninnredninger og hvitevarer. Både arkitekten og husfirmaet har mange alternative kjøkkenløsninger å presentere for deg, og de er behjelpelige med å skreddersy og spesialtilpasse etter dine ønsker og behov. Her som ellers; det meste kan kjøpes for penger - mange penger!

Vi kan slå fast med en gang at det langt fra er noen billig investering å gå svanger med kjøkkenplaner. Det er faktisk kun badet som kan måle seg med kjøkkenet når det gjelder det kostnadsmessige. Men mat må vi jo alle ha, og ettersom dette er det rommet som benyttes flittigst, kan vi vel forsvare å bruke en god slump med penger.
De fleste leverandører har i dag dataprogrammer for å vise de forskjellige kjøkkenløsningene tredimensjonalt. Dette gjør valget lettere for deg når det gjelder å se hva som passer inn av skap, hvitevarer, spisebord, stoler, belysning etc. 

Ved en oppussing av kjøkkenet kan det bli litt verre å få plass til alt du ønsker deg. Kanskje må du flytte en vegg eller to, døråpninger forandres, vindusmål endres slik at det ikke kommer inn under benkeplaten, og for ikke å forglemme - vann og strøm må også få lov å komme frem.

Moter og trender

Husk endelig på at moter og trender kommer og går, og at det ikke skader å planlegge for fremtiden. Dette er særdeles viktig hvis du planlegger å være bofast i noen år. Som oftest vil du stå deg best på å velge det du selv liker fremfor å slavisk prøve å følge moten. Et kjøkken koster fort 100 tusenlapper, og da sier det vel seg selv at man ikke kan bytte kjøkkenmodell etter hva som er på mote. Apropos mote, så er glatte skrog og børstet stål fortsatt moteriktig. Hva som er moteriktig om 2-4 år er vel de færreste forunt å vite.

Kjøkkenhetten Classic. En hjørneløsning i børstet, rustfritt stål. Kjøkkenhetten leveres også i aluminium, lakkert, eller i en kombinasjon. Leveres av Røros Metall.   


Oppmåling og skisse

Start med å gjøre en grundig oppmålingsjobb og lag en skisse for hvordan du ønsker at kjøkkenet skal fremstå. Prøv å bestemme deg for hvor komfyren skal plasseres, om du skal ha et kjølehjørne eller kjøleskap og også hvor fryseren eventuelt skal plasseres. Kanskje komfyr og ventilator skal plasseres i en øy midt på gulvet? Hva med en praktisk høyskapløsning? Passer det best med takhøye overskap? Hva med den viktige belysningen på landets største arbeidsplass?
I tillegg til godt arbeidslys kan det enkelte ganger også være på sin plass med litt stemningsbelysning. Monteres det dimmere til belysningen så skulle dette være i boks. 
Når alle detaljer er noenlunde gjennomtenkt bør skissen overleveres et utvalg kjøkkenleverandører for å få tilbud og deres forslag til planløsning. Leverandørene har selvfølgelig en del erfaring på området og ser garantert ting som du har oversett. Det aller beste resultatet oppnås nok når leverandøren har mulighet til å komme på hjemmebesøk. Dette vil som regel rydde unna en del misforståelser, og vil hjelpe deg til å få et kjøkken som vil funksjonere godt også i fremtiden. Husk å nøye kontrollere alle mål før kjøkkenbestillingen foretas. Dette oppmålingsarbeidet vil garantert betale seg i form av at kjøkkenet (forhåpentligvis) blir ferdig til avtalt tid og kostnad. Få ting er så irriterende (det måtte i så fall være et uferdig bad…) som å måtte vente enda noen uker med å ta kjøkkenet i bruk pga. at benkeplatene i stein allikevel ble for korte, eller at skapene kort og godt ikke fikk plass! Uhyggelig kostnadsdrivende er det også. 

Monteringen

Kjøkkeninnredninger blir i dag levert fra produsenten i prefabrikkerte deler, og disse elementene kan du utmerket godt montere selv hvis du er litt nevenyttig. Det vil selvfølgelig være en stor fordel om monteringsveiledningen følger med i kjøkkenleveransen. 
Start med å finne det høyeste punktet på gulvet, for deretter å merke av en vannrett linje som undersiden av overskapene skal flukte med. Det er viktig at overskapene monteres før underskapene. Dette for at du skal slippe å bøye deg over underskapene når du monterer overskapene. Skjønner? Monteringen forenkles veldig ved å skru fast ett rett bord som skapene kan få hvile på mens du skrur dem fast. På denne enkle måten vil også samtlige skap flukte med hverandre. Hvis bordet ikke kan skues fast pga. at veggen er ferdigbehandlet (f. eks. med opplimte kjøkkenfliser), kan du isteden lage deg en understøttelse i form av en slags bukk. 
Festemidler og metoder (skruer, plastplugger etc.) avhenger av veggens beskaffenhet og må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Ved nybygging skal det monteres to spikerslag for overskapet og ett for underskapet. Monter gjerne disse spikerslagene rundt hele rommet når du først er i gang slik at du står fritt til å eventuelt bygge på med flere skap senere. Når overskapene er forsvarlig festet kommer turen til sokkelen. Oversiden på denne skal være helt i vater, og dette kan du enten justere til ved å klyve av sokkelen eller å fore opp med klosser. Eventuelle ujevnheter mot gulvet vil uansett bli skjult med gulvlisten. 
Underskapene plasseres oppå sokkelen og skrus fast til hverandre, og eventuelt til bakveggen. Fortrinnsvis med understøttelse i form av en vatret, påskrudd list montert til veggen. Avstand fra gulv til overkant underskap bruker å ligge på rundt 90 cm, mens avstanden mellom benkeplate og underkant overskap ligger på ca 45 - 50 cm. 
Kan, vil eller tør du ikke gjøre denne monteringsjobben selv bør du benytte deg av leverandørens egne montører, eller de han måtte anbefale deg. Husk også på at du trenger rørlegger og elektriker til å legge frem vann, avløp og strøm, og at det er viktig å koordinere de ulike håndverkerne slik at fremdriften ikke blir skadelidende av at "noe arbeid dessverre ikke er ferdig enda". Et godt råd er å ta kontakt med håndverkerne i god tid før arbeidet skal påbegynnes. 

Hvitevarer

Uansett om du har et stort eller lite kjøkken er det fullt mulig å få plassert alle de tekniske hjelpemidlene som vi har blitt så vant til å omgås med. Produktene kommer i en rekke forskjellige størrelser og varianter, og det skulle dermed være en god mulighet for å få plass til alt det du har behov for - og litt til…
Når du skal velge hvitevarer er det viktig å tenke gjennom dine nåværende behov, men også de fremtidige. Hvis du planlegger å ha et langt boforhold kan det være en fordel å investere i innbygningsløsningene. De har den store fordelen at renholdet blir enklere pga at du unngår sprekker som kan samle matrester o.l. Du unngår også å måtte trekke frem den tunge komfyren for å gjøre ordentlig rent. En annen fordel er det estetiske; hvitevarene integreres og du får en helhetlig løsning. Dører og fronter til oppvaskmaskin, kjøl/fryseskap og kjølehjørner kan leveres i nøyaktig samme utforming og treslag som resten av kjøkkeninnredningen. Dette tar kjøkkenprodusenten seg av. Du kan også få helintegrerte hvitevarer som skjules fullstendig bak kjøkkendørene. Betjeningspanelet vil da være plassert på toppen av døra og først bli synlig når den åpnes. De frittstående hvitevarene er pga en større produksjon billigere enn de integrerte løsningene. En annen fordel er at de lettere kan tas med hvis og når man skulle finne på å flytte.

Gasskomfyr. Her viser Carina Evensen fra Vera Miljø en Chateauneuf fra Lacanche med 4 gassbluss fra 1,5 kW til 5 kW. I tillegg har den 2 keramiske topper, og leveres med gass- eller elektrisk ovn. Tilleggssortimentet er stort, og du kan dermed få komfyren skreddersydd etter dine egne behov.

Matlaging med gass 

Gasskomfyren er nå omsider på full fart inn i det norske kjøkkenet. Den er t.o.m. trendy må vite! Å lage mat med gass er både effektivt og økonomisk. Gassblusset gir deg umiddelbart 100% effekt og blir kaldt med en gang du slår det av. Du får full justeringskontroll ved at både temperatur og effekt er svært enkelt å tilpasse (trinnløst) etter hvilken mat du lager. I tillegg vil maten som tilberedes inne i en gassovn bli langt saftigere. Dette kommer av at gass omdannes til vann ved forbrenning. Tenkte du på en saftig skinkestek akkurat nå? 
Produktene leveres både som frittstående og for innbygging, og kan leveres med kombinasjonen gass/elektrisitet. 4-5 bluss er vanlig for komfyrtoppene, og effekten kan gå opp i hele 5000 W!
Designmessig står gassproduktene minst på lik linje med sine elektriske søsken. Noen av dem kan t.o.m. sammenlignes med vakre møbler! Velg mellom børstet stål, hvit, sort, grå, rød, blå, grønn, gul osv. 
Vi har liten matlagingstradisjon med gass her til lands (pga. vannkraften) bortsett fra grilling med gass i hagen, 1-bluss Optimus for fjellturen, og for ikke å glemme den gamle 2-bluss kokeplaten som vi bruker på den strømløse hytta. 
I det øvrige Europa er det standard å benytte gass som hovedenergikilde i private hus. De kan bare plugge den nye komfyren til gassuttaket i veggen. Løsningen for deg kan være å få gravd ned en gasstank i hagen. Det er kun nødvendig med et hull på ca 2 x 3 meter med en dybde på ca 2 meter. Tanken leies av leverandøren som også vil utføre kontroll av tank og trykk. Levetiden for utstyret ligger på ca 25-30 år. Det finnes en del byggefelt i dag hvor utbygger gjør alt klart for gassbruk ved å grave ned en fellestank med ringledningssystem til hver enkelt bolig. En annen løsning er å benytte deg av en eller flere gassflasker som f.eks. plasseres i kjøkkenbenken, eller utendørs i et låsbart skap.
Noen er kanskje redde for å benytte gass innendørs. Det er et krav at gassproduktene skal være CE-godkjent og sertifisert for salg i Norge. Dette innebærer en svært høy kvalitet på utstyret, samt at alle sikkerhetsfunksjoner er til stede. Som et eksempel kan vi nevne at det skal være montert en tennsikring som stenger for gassen hvis flammen skulle slukke. Dermed er det ikke mulig å fylle kjøkkenet med gass uten å merke det. I tillegg bør det nevnes at det foregår en absolutt forbrenning slik at det ikke vil forekomme skadelige avgasser, kun harmløs CO2 og vann som ledes ut via ventilatoren. 

Keramiske topper

Keramiske topper har kommet for å bli. Rundt 95% av alle innbygningskomfyrer som blir solgt har denne praktiske løsningen. Andelen av frittstående komfyrer med denne løsningen er også sterkt økende. Følger du produsentens rengjøringsråd, er den keramiske toppen svært enkel å holde ren. Det er stort sett bare nødvendig å tørke av med en klut som fuktes i svakt såpevann. Jif kan med fordel brukes for å fjerne fastbrente flekker, mens ekstremt vanskelige flekker som f.eks. fastbrent sukker, fjernes med en glasskrape. Toppmodellene har fått den egenskapen at platene "blir kalde" der hvor man søler slik at ingenting skal kunne brenne seg fast til dem. 

Den matglade vasser i gode tekniske hjelpemidler. Her ser vi en keramisk Siemens-topp med IR-sensor mot overkoking.

Induksjonsplatetoppen 

benytter seg av en ny teknikk (induksjonsspole isteden for element), og varmen kanaliseres gjennom elektromagnetiske felt direkte til kasserollens bunn. Induksjonssonene er dobbelt så raske som vanlige varmesoner, og til og med raskere enn gass! Raskheten gjelder også reguleringsevnen., dvs at de reagerer utrolig kjapt på den minste justering. De er velegnet til alle typer matlaging, og da spesielt til retter som krever sterk varme, som f.eks. orientalske retter tilberedt med Wok. Den delen av platen som eventuelt måtte komme utenfor kasserollen forblir kald og trekker derfor ikke strøm. Platetoppen bidrar dermed til en enklere rengjøring ved at den aldri blir så varm at den brenner fast det du eventuelt skulle være så uheldig å søle. Induksjonen forhindrer brannfare ved å automatisk bryte strømmen når kasserollen fjernes fra platen, og den slår seg også av hvis kasserollen er tom! Induksjonsplatetoppen krever at det kun benyttes kasseroller med magnetisk bunn (emaljert stål, støpejern og rustfritt stål) og at kasserollen ikke er større enn varmesonen. At den er mindre gjør som nevnt ingenting. 

Oppvaskmaskinen

Maskiner med mulighet for overkurv-oppvask er en praktisk oppfinnelse. Disse muliggjør en økonomisk oppvask både ved full og halv maskin. Den er velegnet for de små oppvaskmengdene som vi i dag ofte tar for hånd. Over- og underkurven er identisk utformet for maksimal fleksibilitet, og det betyr at det blir lettere å få plassert både tallerkener, glass og bestikk. Store gryter vil også få plass i overkurven. 

Kjølerom 

En fornuftig oppbevaring av matvarene har opptatt menneskene til alle tider, og muligheten for å kjøle ned produktene har alltid stått sentralt i denne sammenheng. Stadig flere dobbeltarbeidende familier foretar sine innkjøp kun én dag i uken for å få mer fritid, og dette må nødvendigvis resultere i større innkjøp av gangen. Da må lagringsmulighetene stå i forhold til dette. 
De fleste har et kjøleskap, men det dekker ikke alltid familiens oppbevaringsbehov. Disse familiene bør ta en titt på kjølerommet. Kjølerommet har vært tilgjengelig i mange år nå, og stadig flere oppdager fordelene ved å eie et slikt privat kjølelager. Kjølerommet kan varte opp med langt bedre plass enn det tradisjonelle kjøleskapet, og dermed større muligheter for gunstigere innkjøp og bedre utnyttelse av matvarene. Med kjølerommet ser vi fremtidens innkjøpsmønster, og oppbevaring av friske matvarer over tid skulle ikke lenger være noe problem. 
Selv om kjølerommet har eksistert i mange år har utviklingen langt fra stått stille; Det utvikles nå kjøleaggregater som trekker mindre strøm, som ikke lenger avgir uforholdsmessig mye varme til rommet, og som har et såpass komfortabelt lydnivå at det egner seg for kjøkkenmontering. På markedet finnes det også såkalte splittsystem, hvor kjøleaggregatet er delt. Med dette systemet kan selve kjølemaskinen plasseres opp til 15 meter fra kjølerommet slik at all støy og varme kan ledes til steder der de ikke virker sjenerende. 
Du kan også ominnrede en allerede eksisterende bod eller lignende til et kjølerom. Å bygge din egen kjølebod er forholdsvis enkelt. Den settes opp på tradisjonelt vis med bindingsverk og spikerslag i gran, og isoleres med minimum 15 cm isolasjon. For å unngå smak på matvarene bør du velge materialer som både er luktfrie og dampåpne. Granpanel, sponplater og gipsplater er velegnet til formålet. Kjølerommet bygges som et rom i rommet med luftspalte mot eventuell yttervegg. Pass på at fuktsperren plasseres på den varme siden av veggen og at fuktsperren ikke blir punktert under oppsetting. Leverandørene av kjølerom kan bistå med råd og tips om hvordan rommet skal bygges. Norsk Byggforskningsinstitutt har for øvrig en utmerket beskrivelse for hvordan man bygger sin egen kjølebod; Kjølerom for bolighus A 527,101. 

Kjølehjørnet

De som har liten plass til disposisjon bør ta en titt på de forskjellige kjølehjørnene som finnes på markedet. Kjølehjørnet har nesten kjølerommets kapasitet og kjøleskapets tilgjengelighet. Ved å utnytte et hjørne i kjøkkenet får du et kjølerom på størrelse med volumet til 4-5 vanlige kjøleskap. Kjølehjørnet produseres etter kjøkkenleverandørenes standardmål, og kan fullstendig integreres i selve kjøkkeninnredningen ved å montere møbelplater på kjølehjørnets vegger og dør. 
Selve innredningen av kjølehjørnet er svært fleksibel, og du kan selv bestemme hylleplasseringen etter egne behov. Dette gjelder også hyllene på baksiden av døren. På gulvet i kjølehjørnet er det god plass til f.eks. bruskasser og potetsekker. 
Vær pinlig nøyaktig ved monteringen av kjølehjørnet, og følg for all del monteringsanvisningen. Slurvete montering vil med stor sannsynlighet føre til uregelmessigheter i det kjøletekniske som vil redusere levetiden til kjøleaggregatet. Det sikreste er selvfølgelig å benytte seg av en profesjonell montør som kan faget. Spør forhandleren om hvem han kan anbefale.

Kjøle- og fryseskap

kan også leveres som integrerte løsninger. På denne måten kan de "forsvinne" inn i selve kjøkkeninnredningen. Det er svært viktig å oppbevare matvarene i riktig temperatur, både med tanke på smak og holdbarhet. Det er like galt å ha for høy temperatur som å ha for lav temperatur. De aller fleste kjøle- og fryseskap leveres med termometer, og noen eksklusive skap er til og med utstyrt med forskjellige kjølesoner som f.eks. konstant 0-sone som øker holdbarheten for ferskvarer som salat, gulrot o.l. Kjølesonen, som skal ligge i området rundt 4-8 plussgrader egner seg for f.eks. poteter. I Svalsonen (8-12 plussgrader) oppbevarer du melkeprodukter som smør, ost, yoghurt osv. Matvarer som skal fryses oppbevares i frysesonen (minimum 18 minusgrader). Det er også utviklet en filterenhet til grønnsakskuffen. Denne reduserer fuktighetstapet fra frukt og grønnsaker slik at de holder seg friske og sprøe i lang tid utover det som er vanlig. 

Strømsparing

Kjøle- og fryseskapene står som regel for 1/3-del av energikostnadene i en husholdning. Nye skap har fått en ekstra god isolering som senker energiforbruket dramatisk. Hvis du har et gammelt kjøleskap som du erstatter med et nytt, vil du kunne redusere strømforbruket med ca 60%. Bytter du ut den gamle fryseren vil du få en strømsparende gevinst på ca 50%. Normal temperatur i kjøleskapet bør være 5 grader, mens fryseren bør holde 18 minusgrader. For hver grad du senker temperaturen utover den anbefalte temperatur vil strømforbruket stige med hele 5%. Skaff deg et termometer og still inn på riktig temperatur! 
Ved å følge fornuftige spareregler når du bruker komfyren, mikron, tørketrommelen, vaskemaskinen osv, er det ikke urealistisk å forvente en el-gevinst på rundt 1000 kroner i året. Strømforbruket kan reduseres på mange områder uten at det går utover komforten og den daglige bruk. 
Det foreligger miljømerkingskriterier (Svane- og Euromerking) for kjøleskap og frysere. Kravene er spesielt innrettet mot energiforbruk og ozon-nedbrytende stoffer i kjølemedium og isolering. I tillegg er det stilt krav til bl.a. støy, overflatebehandling og merking av plastdeler.