Kompostering
Av Byggebiolog IBN Rosi B. Carlsen
Å forvandle hagens og kjøkkenets avfall til verdifull og næringsrik kompostjord er egentlig en enkel prosess. Faktisk krever dette mindre arbeidsinnsats enn å kvitte seg med avfallet på andre måter, som f. eks. å brenne eller kjøre det bort.
Effektivt, billig og bra! Visste du at brennesle og vann blir til næringsrik gjødsel? Legg brennesle i bøtta og hell over vann. Rør om annenhver dag, og den er ferdig til bruk i løpet av to uker. Den ferdige gjødselen blandes 1:10 med vann før bruk. Brenneslegjødselen egner seg til alt fra grønnsaker til blomster. I bakgrunnen ser vi 3 bøtter i "arbeid" med å lage gjødsel.
Kompostering trenger heller ikke å koste penger, for i praksis trengs det verken kompostbeholder eller kvern. Det eneste som virkelig trengs er et lite sted i hagen, samt litt interesse. Bruker man kompostjord som jordforbedringsmiddel sparer man i tillegg penger samtidig som man bidrar til et bedre miljø.
Komposteringsmåter
Den komposteringsmåten man snakker mest om for tiden er å benytte seg av en isolert kompostbeholder. Denne metoden har helt klart sine fordeler ved at komposteringen går raskt og renslig for seg, den kan gjennomføres sommer som vinter og den kan også brukes innendørs. Men en lukket, isolert komposteringsbeholder krever at man følger bruksanvisningen meget nøye. Hvis ikke kan lukten bli riktig ille, og et dårlig resultat er nærmest garantert. Dessuten må man investere noen kroner.
Billigere er en åpen, uisolert kompostbeholder av enkle treplanker eller av hønsenetting. Vil man unngå at fuglene roter rundt kan man lage en form for deksel av hønsenetting eller planker (ubehandlet eller naturimpregnert). Ved denne metoden hviler komposten om vinteren og hele komposteringsprosessen går noe langsommere. Denne metoden kan selvfølgelig kun brukes utendørs.
Den enkleste og billigste metoden er allikevel kompostering uten noen som helst form for beholder. Her legges komposteringsmaterialet bare lagvis oppå hverandre. En slik komposthaug er lett å stikke om eller å flytte.
Bruk aldri en kompostbeholder av trykkimpregnerte materialer. Giftstoffene fra impregneringen går over i komposten og spres så videre til blomster og grønnsaker, og dermed også til maten.
Pynt komposthaugen
Det kan sies mye negativt om kompost som lukt og rot, og at en komposthaug rett og slett er stygg. Selvfølgelig kan kritikken være berettiget når komposthaugen utarter seg som et tilholdssted for rotter og at den fungerer som en avfallsplass for alt mulig rart. Er komposten riktig laget lukter den ikke og tiltrekker seg heller ikke rotter. En isolert kompostbeholder kan plasseres alle steder og trenger ikke noe særlig pynt rundt seg. Er komposten i åpen binge, eller helt uten beholder, skal den helst plasseres litt skjult i halvskygge - gjerne under noen trær eller busker. Dette hindrer også at komposten tørker ut, eller at for mye regn vasker ut de verdifulle næringsstoffene. En åpen komposthaug egner seg utmerket til beplantning med f. eks. squash, blomkarse eller andre blomster. Med en slik beplantning blir komposthaugen hagens gledelige midtpunkt. Til vinteren kan komposten tildekkes med løv og granbar.
Hvordan kompostere?
For å få et best mulig resultat må man hele tiden huske at det viktigste for hele komposteringsprosessen er luft, varme og fuktighet. Det nytter ikke å ha de flotteste avfallsmaterialene hvis ikke luften kan sirkulere gjennom. For å oppnå dette må de forskjellige materialene legges lagvis og lett oppå hverandre. Jo mer blandet avfallet er, jo bedre for komposteringen. Begynn nederst med ca 20 cm grovt materiale som f. eks. kvister, grovere kutt fra busker osv. Oppå der legges det et lag med blandet avfall som f. eks. frukt- og potetskrell, grønnsaksrester, eggeskall, kaffegrut, te, eggekartonger som er revet i biter, pappbiter, sagflis osv. Dette etterfølges av et tynt lag med f. eks. jord eller gressklipp. Har man kompostkvern, brukes det kvernete materialet innimellom lagene. Holder man husdyr som høner eller kaniner, brukes selvfølgelig hønse- og kaninmøkk i komposten. For å hindre at komposten tørker ut, legges det helt til slutt et beskyttende lag av gressklipp, løv eller deler av grønne busker på toppen. I varme somre med lite nedbør kan man gjerne vanne komposten litt. Er komposten bygget opp på denne måten, dvs av forskjellige materialtyper som ligger løst og luftig oppå hverandre, og som i tillegg er passe fuktige, sikrer man tilstrekkelig lufttilgang og at omdanningsprosessen inntrer meget raskt. En slik komposthaug kan med fordel lages på sensommeren av alle materialene som man har samlet opp gjennom våren og sommeren. Denne tildekkes til slutt med løv og granbar.
Avfall som man får på høsten og vinteren samles så opp igjen i en egen luftig beholder med lokk til neste års bruk. På denne måten sikrer man seg stadig næringsrik kompostjord som brukes i blomsterbedene, i kjøkkenhagen og under busker og trær. Tillegg av torv er unødvendig, og bruk av torv er også omstritt og miljøfiendtlig fordi torvuttak er med på å ødelegge verdens siste våtmarker. Dette er også livsområdet for mange truede planter og dyr. Ved å produsere ditt eget jordforbedringsmiddel gjør du samtidig en miljøinnsats.
Hva kan komposteres?
Stort sett kan man egentlig kompostere alt av rester og avfall fra kjøkken og hage. Til og med avispapir kan komposteres, men selvfølgelig ikke plastposer, plastgjenstander, tape, metall og glass. Harde gjenstander som f. eks. knoker o.l. egner seg ikke til kompostering da nedbrytningstiden er for lang. I tillegg inspirerer de naboens bikkje til utgraving! Sitrusfruktskall er også uegnet pga den lange nedbrytingstiden. Man må også vurdere om man skal kompostere ting som er sprøytet eller forgiftet på annen måte. Alle giftstoffer spres videre i komposten og burde egentlig ikke brukes i det hele tatt.
Spar arbeid, penger og vann med hageavfall
Har du gressklipp, løv og kvister men ingen lyst til å kompostere kan du også nyttiggjøre deg dette avfallet på en enkel å grei måte og samtidig spare penger og vann. Gressklipp kan f. eks. legges som et grønngjødslingslag rundt planter og busker, løv legges som et varmeteppe under busker og trær om høsten, og kvistene kan du kutte opp og legge under buskene. Grønngjødsling med gressklipp hindrer at jorden tørker ut (man sparer altså vann), ugress hindres i å vokse, og til slutt virker gresset som gjødsel når det brytes ned og omdannes til jord. Det samme skjer ved å bruke løv og kvister. Har man f. eks. jordbær eller bringebær, er det ideelt å bruke gressklipp, løv og kvister for å hindre uttørking. Hageavfall brukt på denne måten sparer deg for både arbeid og penger. Brenn aldri hageavfall da dette skaper alvorlig luftforurensing ved at det oppstår giftige dioksiner. I tillegg går du glipp av en verdifull ressurs.