Velger vannbåren varme når vi bygger nytt,
men sparer kortsiktig når vi pusser opp
Av Husbyggeren
Vannbåren varme blir stadig mer populært blant norske boligbyggere. Spesielt er det de som bygger nytt som velger vannbårne oppvarmingssystemer, mens de som rehabiliterer og pusser opp er mer avventende i forhold til å velge mer miljøvennlige oppvarmingsalternativer, viser en undersøkelse Prognosesenteret har gjennomført blant NRLs medlemsbedrifter (Norske Rørleggerbedrifters Landsforening - VVS).
Norske myndigheter har en uttalt målsetting om at nye og rehabiliterte boliger skal dekke minimum 40 % av sitt oppvarmingsbehov gjennom ikke fossilt brensel. Å få folk til å legge om til varmepumpe er et viktig ledd i målsettingen. Og blant dem som bygger nye eneboliger, er varmepumpe kombinert med vannbåren varme et førstevalg. Undersøkelsen omfatter totalt 2026 prosjekter. Innenfor prosjekter knyttet til nye boliger, velger et flertall (54 %) å gå for vannbåren varme. Ved rehabilitering/oppussing er det imidlertid bare drøye 3 av 10 (34 %) som velger det samme.
Sparer seg til fant?
Å spare seg til fant er det noe som heter. Kanskje er det nettopp det folk som rehabiliterer boliger gjør.
- Undersøkelsesresultatene kan tyde på forvirring blant huseiere som pusser opp og rehabiliterer. Mange vurderer nok kostnadene ved å gå over til varmepumpe og vannbåren varme i et for kort perspektiv. Men enda viktigere, vi tror mange ikke kjenner mulighetene godt nok og at de tror vannbårne oppvarmingsløsninger er synonymt med gulvvarme og behov for å bryte opp gulvet, sier teknisk direktør Ole Larmerud hos NRL.
Utfasing av oljefyr til fordel for varmepumpe som energikilde kombinert med vannbårne systemer, gir miljøgevinster, økonomiske besparelser og ikke minst et godt utgangspunkt for et sunt inneklima.
- Spør rørleggeren om valgmulighetene dersom du skal pusse opp og er usikker på hvordan du kan gå over til nye oppvarmingsløsninger, råder teknisk direktør Ole Larmerud i NRL.
Mange valgmuligheter med vannbåren varme
Vannbåren varme er en betegnelse for varmeanlegg som bruker vann til transport av varme. Det er ikke en energikilde, men et transportsystem på samme måte som elektrisitetsnettet. Vannbåren varme gir mulighet til å utnytte en del energiressurser som er fornybare, og hvor utnyttelse gir mindre miljøkonsekvenser enn bruk av fossile energikilder. Vannbåren varmeanlegg kan være anlegg med radiatorer og/eller gulv-, tak- og veggvarme.
Alternative energikilder for vannbåren varme
Varmepumper:
For vannbårne systemer i småhus har det vært mest vanlig å benytte varmepumper for bergvarme og jordvarme. Disse pumpene kan benyttes selv på de aller kaldeste dagene. Varmen hentes fra såkalte energibrønner. Dybden på boringen avgjøres av husets størrelse – dvs. hvor mye som skal varmes opp. På grunn av kostnadsbildet har imidlertid luft/vannvarmepumpene tatt mer av markedet. De fleste av disse virker ned til -15 grader.
Solvarme:
Ny teknologi gjør det mulig med vannbårne anlegg med solvarme selv i Norge. I likhet med varmepumpe for luft til vann, strekker ikke solvarme til på de kaldeste dagene - men det kan være et godt alternativ ellers i året.
Fjernvarme og nærvarme:
Fjernvarme blir mer utbredt, men er fortsatt ikke utbredt som oppvarmingskilde for vannbårne systemer. En enklere variant av fjernvarme er ”nærvarmeanlegg” - som defineres som anlegg for flere bygg med felles rørnett og varmesentral. De fleste nærvarmeanlegg fyres med biobrensel eller varmepumpe.
Alternative varmegivere for vannbåren varme
Gulvvarme:
Tradisjonelt har det vært radiatorer som sørger for oppvarmingen i vannbårne systemer. Nå er varmerør i gulvet i ferd med å overta. Selve prinsippet er det samme, men gulvvarme har flere fordeler. Gulvvarme hindrer transport av støv og sikrer et godt inneklima. Temperaturen kan senkes uten at det går ut over komforten. Ettersom rommet varmes opp over en stor flate, får man en jevnere temperatur. Det gir økt komfort, ikke minst for små barn som oppholder seg mye på gulvet. Ved bruk av gulvvarme kan overflatetemperaturen holdes lav grunnet store varmeflater. Dette forebygger fuktproblemer på gulvet, og gjør livsforholdene for husstøvmidd vanskeligere. Lav temperatur på vannet som sirkuleres gir en mer effektiv utnyttelse av solvarme og varmepumper.
Radiator:
Varmeavgivelse fra en radiator er avhengig av radiatorens størrelse og forskjell mellom tur- og returtemperaturen over radiatoren og romtemperaturen. Små temperaturforskjeller krever større radiatorer. Vannfylte radiatorer gir generelt en jevnere varme i rommet enn man får ved elektriske panelovner. Fortrinnsvis skal radiatorene plasseres under vinduene for å hindre trekk og kaldras. Med nye U-verdier og større krav til tetthet, kan radiatorene plasseres på innervegg for eventuelt å forenkle rørføringene og gjøre anlegget rimeligere. Moderne radiatorer kan lages i nær sagt alle utførelser og design.
Veggvarme:
Veggvarme er et alternativ til radiator. Foreløpig er det lite brukt, men erfaringer viser at brukerne er godt fornøyd med komforten ved bruk av veggvarme. Bruk av veggvarme fordrer noe større varmeflate enn gulvvarme, men forskjellen er ikke stor. Veggvarme kan bygges på flere måter. Det kan være hensiktsmessig å bruke innervegger for å unngå tilleggsvarmetap og samtidig kunne utnytte varme avgitt fra begge sider av veggen. Brystningsvegger er i mange tilfeller en god løsning for veggvarme.