Energifrigjøring i bygg gir
Norges største kraftverk
Av Husbyggeren
- For å redusere utslippene av CO2 er tiltakene du selv gjør de viktigste, sier leder Lars Haltbrekken i Norges Naturvernforbund. Beregninger viser at det han kaller energifrigjøring i bygg årlig kan gi enorme reduksjoner i strømforbruket.
Lars Haltbrekken er leder i Norges Naturvernforbund. Med en nyinnkjøpt Wattmåler fant han ut at to nattbordlamper årlig koster ham 200 kroner – når de ikke er i bruk! Årsaken er at transformatorene kontinuerlig trekker strøm.
Naturvernforbundet merker en klart økende interesse for informasjon om hva hver enkelt av oss kan gjøre.
- Vi får mange telefoner, og vi har stor aktivitet på Internettsidene våre. Der har vi mange tips. Men generelt mangler det informasjon om hva som kan gjøres, sier han.
Forbundets 18 fylkeslag kjører kampanjer på torg og streder, og gir informasjon om alt fra sparepærer til bruk av isolasjon. De disponerer blant annet et termografikamera, som gir et bilde av hvor i et hus varmen lekker ut. For Lars Haltbrekken er de heftige debattene om gasskraftverk i Norge et stort paradoks, så lenge de tusener av tiltak hver enkelt kan gjøre til sammen ville gjort slike kraftverk uaktuelle. Spesielt fokuserer han på de mulighetene som åpner seg med det han kaller energifrigjøring i bygg. Naturvernforbundets leder kaller dette for Norges største kraftverk.
- Energiforbruket i norske bygninger er unødvendig høyt. Dette kan reduseres gjennom bedre isolering, varmegjenvinning og bruk av energieffektivt utstyr, samt bedre styring av forbruket, sier Haltbrekken og påpeker at energifrigjøring er et ”gratis” miljø- og klimatiltak. Energifrigjøring gir spesielt gode resultater når det legges inn som ekstra tiltak i forbindelse med nybygg og vedlikeholdsarbeider. Ved å satse på energifrigjøring og bruk av alternative oppvarmingskilder ved nybygg og modernisering kan vi på denne måten få Norges største kraftverk innen 2020, sier han.
Det ”kraftverket” han omtaler baseres på en utredning Naturvernforbundet har utført. Her har man regnet seg frem til at det er realistisk å redusere elektrisitetsforbruket med 15 TWh innen år 2020 (et mindre gasskraftverk vil produsere ca 3,5 TWh). På sikt er det mer å hente: Om alle norske bygninger blir oppgradert til dagens lavenergistandard, ville det årlige energiforbruket bli redusert med mer enn 40 TWh energi, hvorav 30 TWh elektrisitet.
- Energisparing innebærer mange små og store tiltak. Men et problem er at dette ikke er så konkret som et gasskraftverk, og har derfor ikke fått politisk oppmerksomhet, sier Haltbrekken og bemerker at for de milliardene man nå skal bruke på gasskraft for å løse strømkrisen i Midt-Norge kunne det vært gjennomført enormt mange energisparingstiltak. Slike tiltak ville svært mange av oss hatt stor nytte av, og ofte vil vi også tjene penger på dem. Det er f.eks. ofte lønnsomt å etterisolere huset. Vi har i Norge en stadig tilbakevendende debatt om strømprisen, men det er ingen tvil om at den etter hvert må opp. I Danmark og Sverige har man strømpriser langt over våre, med en el-avgift som kan være seks ganger høyere enn vår. Likevel er strømregningen for husholdningene i Sverige og Danmark lavere enn vi er vant til, fordi de rett og slett bruker mindre strøm, sier leder Lars Haltbrekken i Norges Naturvernforbund.
Internett: www.naturvern.no
Bygninger krever mest energi
Offentlige bygninger, næringslivets bygninger samt private hus står for hele 40 % av den samlede energibruken i Norge. Denne har de siste årene ligget stabilt på rundt 82 TWh i året. Husholdningene står for en energibruk på ca. 44 TWh. 75 % av dette dekkes med elektrisitet, 17 % av ved og 7 % av olje og parafin. Statistisk sentralbyrå har gjort et anslag hvordan denne energibruken fordeler seg: Litt under halvparten (46 %) går til oppvarming, 8 % til belysning, like mye til oppvarming av vann, mens resten, knappe 40 %, er en sekkepost for ”andre formål”. Om vi sammen makter å redusere dette, om enn bare med noen få prosent, vil det bety at miljøet skånes for svært mye CO2.
Energimerking innføres
Fra 2009 kommer energimerking av bygninger og boliger. Hensikten er å skape oppmerksomhet rundt energibruken i nybygg samt når boliger selges eller leies ut.
- Få bygninger er i dag bedre enn forskriftskravene, så det er ikke mange som vil få toppkarakter, påpeker seniorrådgiver Olav Isachsen i Norges vassdrags- og energidirektorat NVE, som er faginstans for merkeordningen. Merket vil tilsvare det symbolet du så sist du kjøpte hvitevarer i elektrobutikken. Et symbol viser energieffektivitet på en skala fra A (best) til G (verst). En hensikt med energimerkingen er å få folk til å betale mer for energieffektive boliger. Om du bare holder deg til de nye forskriftene vil det antagelig gi en ”C”, og om det ønskes en bedre karakter, må den enkelte huseier heve seg over minstekravene, sier Isachsen.
Foruten merket og en dokumentasjon for vurderingen vil energiattesten også inneholde en tiltaksliste for sparetiltak samt henvisninger til steder der en kan skaffe seg ytterligere informasjon.
- Om jeg kjøper din bolig og deretter finner noe som ikke stemmer når jeg går attesten etter i sømmene, da blir det en sak som må løses mellom kjøper og selger, sier Olav Isachsen I NVE.
De endelige reglene for energimerkingen vil trolig være ferdig i løpet av 2008 og vil også omfatte yrkesbygg.