www.husbyggeren.no

Ferdigstillelse:
Del 2: Grunnarbeidene
Del 3: Forskaling og støping av såle
Del 4: Støttemurer
Del 5: Støping av trapp

Del 6: Garasjegulv og ringmur
Del 7: Oppføring av garasjen


Del 1: Planleggingen
Vi bygger garasje

Tekst og foto: Ove Elnan

Som så mange andre hustomter i fjellandet Norge, populært kalt furet værbitt, ligger denne tomten også i en skråning. Huset har en høy og fri beliggenhet, men stigningen fra innkjørselen og opp til huset er så stor at veien ikke er fremkommelig med bil om vinteren. En garasje som vi kan ha glede av hele året må derfor plasseres nede ved innkjørselen. Dette betyr at det må tas ut fjell. Veldig mye fjell.

Slik skal garasjen bli, bortsett fra at den skal være hvit med røde takstein.
Tegning: Jarl Ove Frivold.


Etter mange år med oppussingsarbeider av sveitserhuset står nå endelig garasjen for tur. Alt hadde vært så mye lettere om vi hadde en dobbelgarasje fra Dag 1 mens vi holdt på med oppussingen av huset. Å ha et tørt sted å stå med bygningssaga, for ikke å snakke om en tørr og plan lagringsplass for verktøy og materialer, ville ha vært mer enn kjærkomment. Problemet var bare at veien opp til huset måtte graves bort for å få plass til garasjen, og veien hadde vi fortsatt bruk for. Tonnevis med byggevarer skulle fraktes opp, og både lastebil og gravemaskin måtte opp i forbindelse med utskifting av både vannledning og septiktank, samt oppføring av tørrmurer og terrassering av tomten.

Garasjestørrelse

Minimum garasjestørrelse for å få plass til en bil er 300 x 560 cm (bredde x lengde). Men da kan du glemme å få plass til trillebåra. Har du muligheten til det, så bygg gjerne en trippelgarasje når du først skal gå i gang. Du kommer også langt med en standard dobbelgarasje på 560 x 560 cm, men all erfaring tilsier at plassen også her vil bli noe begrenset. Når alt mulig annet rart har fått plass, ender det ofte med at det er bilen som må stå igjen utenfor i snødrevet. Det kan også være lettere å få en større garasje til å visuelt passe inn i det eksisterende bomiljøet. Mønehøyden blir uansett den samme, og dermed vil enkeltgarasjen se høyere ut pga. at den bare får halve bredden.

Garasjen vår er en såkalt ferdiggarasje. Denne bygges i elementer hos garasjeleverandøren. Man enten montere garasjepakken selv, eller å få den ferdig montert. Vår garasje blir en dobbelgarasje i størrelsen 620 x 620 cm med loft og to arker. Dvs. at vi har lagt på 60 cm både i lengde og bredde i forhold til standardgarasjen. Garasjen vil ligne på hovedhuset - som også har to arker, men vi har ikke tenkt å lage en småskalamodell av sveitserhuset ved å kopiere inn all "snekkergleden". Vi mener det blir penest om garasjen holdes litt mer nøytral - det er tross alt snakk om en aldersforskjell på over 100 år.

Innkjøringshøyde

Siste gang vi hadde garasje var i 1995. Dette var en trippelgarasje bygd for et sveitserhus bestående av tre leiligheter. Naboen hadde akkurat kjøpt seg en ny Volkswagen Caravelle, og var selvfølgelig stolt som en hane - dvs. helt til han skulle inn i garasjen. Innkjøringshøyden var for lav og bilen ble stående ute helt til han flyttet.

For at vi skal ha muligheten til å kjøre inn en litt høyere bil, som f.eks. nevnte bil, en SUV eller bil med skiboks, bygges garasjen med en innvendig takhøyde på 250 cm. Dette øker innkjøringshøyden med 18 cm sammenlignet med standard port. Dette gir plass til en 230 cm port med en innkjøringshøyde på 215 cm. Standardgarasjen har en takhøyde på 230 cm, 210 cm port og 197 cm innkjøringshøyde.

230 cm port betyr enten at ringmuren må forhøyes med 20 cm utover standarden, eller at det mot et pristillegg leveres høyere veggelementer. Her må det i hvert enkelt tilfelle vurderes hva som blir mest fornuftig. På tegningen ovenfor er det benyttet standard veggelementer på 205 cm høyde og en forhøyet ringmur på 45 cm. Denne ringmurhøyden får vi ved å legge to skift med 20 cm Systemblokk med en avrettende påstøp på 5 cm på toppen. I tillegg til nevnte fordeler med økt innkjøringshøyde, ser vi også for oss at den økte takhøyden skal gjøre det lettere å lagre ting og tang oppunder himlingen. En såpass høy ringmur vil også gjøre at kledningen ikke blir så fuktutsatt pga. snø og innvendig spyling av garasjegulvet.

Det er et krav til én biloppstillingsplass foran enkelgarasjen og to plasser foran dobbelgarasjen. Leies det ut en hybel, må man regne med å måtte etablere biloppstillingsplass til leieboeren også. I enkelte kommuner er det pga. trafikksikkerhetshensyn i tillegg krav til snuplass på egen tomt. En normal bil på ca. 2,2 x 4,2 meter trenger 9 x 6 meter for å kunne snu uten å måtte rygge seg frem og tilbake. Terrengforhold og små tomter vanskeliggjør ofte dette, og løsningen blir å søke kommunen om dispensasjon.

Pris på ferdiggarasje

Med vinter/messerabatt kommer vår garasjepakke på 130.000 kroner levert byggeplass. Maling av garasjen er det eneste som ikke er inkludert i prisen. Pga. muren i full høyde på den ene sideveggen, har vi fått fradrag for en vegg. Ønskes garasjen ferdig montert, kommer dette som et tillegg på 50.000 kroner.

Alt utvendig ubehandlet treverk skal grunnes innen fire uker for å unngå at UV-strålene får treverket til å reise bust. Oppføring i perioden oktober til april er ikke gunstig i så henseende. Løsningen kan være å få elementene ferdig grunnet fra garasjeleverandøren.

Tegninger, produksjon og levering

Det er viktig at tegningene til grunnarbeidene følges til punkt og prikke slik at garasjen passer når den kommer. Leverandørene har nok sett mange rare ringmurer, og dette er årsaken til at elementgarasjen først settes i produksjon når kjøperen kan bekrefte at ringmuren er oppsatt i henhold til tegningene. Er det foretatt avvik, er dette siste frist for å informere om det.

De enkelte elementene bygges så ferdig på fabrikk og heises på plass ved hjelp av kran på byggeplassen. Garasjeleverandøren brukte 8 virkedager for å sette opp vår garasje. En standard dobbelgarasje uten loft settes opp på 2-3 dager.

Oppvarmet eller kald garasje?

Planlegger man å sitte i garasjen om vinteren og sysle med en eller annen hobby, ja da er det nok best å fullisolere garasjen og varme den opp til +20. Den snødekte bilen får stå igjen utenfor - hvis ikke risikeres det muggsopp i garasjen og rust på bilen. Skal den derimot brukes mest som garasje, har både bilen og garasjen det best om den forblir uoppvarmet. Komfortmessig kan det allikevel være lurt å få montert vindsperre bak kledningen. Dette stopper mye av trekken, og når den er borte trengs det ikke mange varmegradene i garasjen før bruksområdet kan utvides noe.

Ved valg av elementgarasje må det gis beskjed om det ønskes vindtetting slik at det blir montert vindsperre og lektet ut for lufting til kledningen allerede under produksjonen. Alternativet er å ettermontere vindtettingen selv innenfra mellom stenderne, men dette er ingen god teknisk løsning. Trenger man et ekstra isolert rom, bør man heller vurdere å bygge et loft på garasjen. Da kan loftet isoleres mens selve garasjen holdes kald.

Ved loftsisolering bør det pga. luftingen monteres Brettex-plater i stedet for Sutak-plater og 30 mm sløyfer i stedet for 11 mm. Dette kommer som et tillegg i prisen med ca. kr. 50 pr. m2 takflate - dvs. ca. kr. 3.500 for vår garasje. Småpenger når man først er i gang, og det kan jo tenkes at neste eier vil sette pris på at det er gjort klart for isolering. Med Brettex-plater får man plass til 20 cm isolasjon i himlingen, mens Sutak-plater gir plass til 15 cm. Det gjøres oppmerksom på at det kreves 30 cm i himlingen for at man skal kunne få loftsrommet godkjent som oppholdsrom. En nedforing på 10 cm løser isolasjonskravet, men da er som regel ikke takhøyden innenfor kravet. Har du planer om å få loftet godkjent som oppholdsrom, så avklar dette på forhånd med både kommune og garasjeleverandør.

Tips! Ikke start isoleringen av loftet før taket er grundig testet i regnvær. Tak med arker er langt mer kompliserte å bygge enn standard saltak, og de svake punktene er overgangene mellom gradrenner og takstein. Undersøk både innenfra loftet og ved å skyve opp nederste steinrekke.

Avstand til nabogrense og vei

Iflg. Plan- og bygningslovens §70.2 skal bebyggelse normalt oppføres minimum 4 meter fra nabogrense. Det er gjort unntak for garasje, uthus o.l. på inntil 50 m2 brutto grunnflate og/eller der hvor det foreligger skriftlig samtykke fra nabo. Får bygningen et utspring som er under 1 meter utenfor veggliv (tak, karnapp eller veranda) måles avstanden fra veggliv (ytterkant bordkledning). Ved utspring over 1 meter skal avstand fra utspring til nabogrense være minimum 3 meter.

Avstandskrav til midten av regulert vei er 15 meter for kommunal vei og 50 meter for riksvei. Avstand til midten av trase for jernbane og trikk er på 30 meter. Skal garasjen plasseres parallelt med kommunal vei kan den tillates plassert inntil 2 meter fra gjerdelinje. Obs! Annet kan være fastsatt i reguleringsplanen, så ta kontakt med de aktuelle instanser i kommunen på forhånd. Kommunen kan også gi dispensasjon fra kravene.

Del 2: Grunnarbeidene