Grepa tak!
Av Trond Opstad
Rehabilitering av 690 kvm tak er på langt nær en så omfattende jobb som mange frykter. Litt faglig hjelp og gode venner er hemmeligheten.
8. juli 2004 var en spesiell dag, både for Østre Toten kommune og Oslo-mannen Steinar W. Næss. Kommunen avslutter et historisk kapittel når de selger den ærverdige, gamle Sorenskrivergården, et stykke praktfullt arvegods fra midten av 1800-tallet. For mannen som overtar arvegodset, blir datoen starten på et betydelig oppussingsprosjekt.
Innrammet i flammende høstfarger finner vi Skrivergarden, som ligger ualminnelig vakkert til på Kapp med panoramautsikt over Mjøsa. Den gamle hovedbygningen fra 1859 var tidligere sorenskriverens bolig, kontor og rettssal. Sidebygningene, en kontorbygning og en forpakterbolig, ble oppført i 1915. Tvers over tunet for hovedbygningen ligger den store driftsbygningen fra 1937 og huser alt som hører til en tradisjonell låve. I en årrekke benyttet kommunen Skrivegarden til forskjellige kulturelle og selskapelige formål, men tross tidligere opphøyelse av stedet til kommunens storstue, har manglende vedlikehold satt sitt preg på eiendommen.
I porten inn til Skrivergarden kommer Steinar W. Næss oss i møte. Han har overtatt gården med alle de muligheter - og forpliktelser - som følger med. Det skal ikke stikkes under en stol at vi er svært nysgjerrige på hva som lokker en familie ut fra Oslo og opp til et stort oppussingsprosjekt på Toten.
Bopel og kurssenter
– Vi så eiendommen her første gang i 2002 og ble sjarmert av atmosfæren her opp. Når så stedet ble lagt ut for salg, meldte vi oss sporenstreks på som interesserte kjøpere. Da hadde kona og jeg vurdert utviklingspotensialet for eiendommen, og det er stort, men et økonomisk sjakktrekk må jeg innrømme at det ikke er, smiler Næss. Planene hans er å bevare stedet som kultursted, og i tillegg tilrettelegge det som et kurs- og konferansesenter. Etter hvert er det også meningen at han og kona tar fast bopel på garden. Kona, som arbeider med multihandikappede barn, ser et stort potensial i den store låven som aktivitetssenter for disse barna.
Erstatning for tegltaket
– Taket på låven var det første store rehabiliteringsprosjektet vi måtte kaste oss på, det gamle tegltaket var mer enn gått ut på dato. Dette er den yngste bygningen, men mye ødelagt taktegl har forårsaket betydelige fuktskader. Etter overtakelsen startet vi derfor umiddelbart arbeidet med å finne en god erstatning for det gamle tegltaket, forteller Næss.
Han påpeker at det er med en stor porsjon av ydmykhet man trår inn som forvalter av en slik eiendom. Når bygningskomponenter skal erstattes eller rehabiliteres, er det viktig at materialer velges med omhu slik at stedets særtrekk kan beholdes.
– Vi vurderte den gamle takteglen opp mot en rekke prøver med moderne takstein av betong. Til slutt satt vi igjen med en stein som utmerket seg, fordi den var svært lik den gamle teglsteinen. Den utvalgte var en enkeltkrummet, ubehandlet takstein i fargen antikk.
690 kvm låvetak
Næss så for seg et svært tidkrevende leggearbeid, 690 kvm er avgjort et stort prosjekt for en som ikke har gitt seg i kast med tilsvarende arbeid tidligere. Han ble imidlertid overrasket over hvor greit det likevel gikk.
Her legges 690 kvm takstein ved hjelp av gode venner. Foto: Steinar W. Næss.
– Jeg hadde verdifull starthjelp i en pensjonert snekker. Med godt håndverk i lekter og sløyfer tilrettela han et godt grunnlag, men jeg må innrømme at jeg så for meg en endeløs rekke fridager på taket når jeg tittet bort på alle pallene med takstein, sier Næss.
Ingen heksekunst
Med innleid lift var all takstein fordelt utover det store låvetaket i løpet av dag og selve leggearbeidet kunne begynne. Og Næss var heldig, innsats fra gode venner bidro til en flying start i leggearbeidet.
Steinar W. Næss ble ikke skremt av å legge takstein på det 690 kvm store låvetaket.
– Takstein er faktisk lettere å legge enn hva jeg hadde forestilt meg. Når først steinen er på taket, går det greit. Stein på stein blir fort kvadratmetere. Det er ved starten på leggingen man må være nøye, og produsentens leggeanvisning er viktig. Derfra går det som en lek. Det var absolutt ingen heksekunst å legge takstein, men en betydelig porsjon egeninnsats var nødvendig på denne store driftsbygningen, medgir Næss, som har fått mye ros for det nye taket.
Om 100 år
– Jeg fikk god støtte i det lokale byggsenteret og av nære venner, men hele gården skal gjennom en større rehabilitering, og det meste må jeg nok gjøre selv. Drivkraften er imidlertid tilfredsstillelsen av å få gjøre noe verdifullt, å føre arv og tradisjon videre. Om 100 år er alle ting glemt, er et kjent utsagn. Jeg for min del har et ønske om å bli husket - eller i hvert fall nevnt - som en kar som var innom og pusset opp den gamle Skrivergarden for å føre den inn i enda et århundre, filosoferer Steinar W. Næss og sender en fornøyd latter opp i de ranke tuntrærne utenfor hovedbygningen. Og tar vi ikke feil, vil hans gode humør og store innsatsvilje gi eiendommen livsmuligheter for mer enn de neste 100 årene.
Hovedbygningen på Skrivergarden. Også denne skal gjennomgå en omfattende rehabilitering.