27.01.03 www.husbyggeren.no

Store sparemuligheter 
ved bedre styring av elektrisk oppvarming

Av Husbyggeren

Strømforbruket i norske boliger kan reduseres betydelig dersom flere blir klar over mulighetene til å styre oppvarmingen. Over 20 prosent av strømforbruket til oppvarming kan spares uten at det går ut over komforten, mener Norsk Elvarmeforening. I følge enøksenteret i Oslo har bare 10 prosent av boligene i Oslo, Asker og Bærum installert utstyr for automatisk senking av innetemperaturen.

Elektrisk oppvarming er den mest vanlige formen for oppvarming i norske boliger. I følge Statistisk Sentralbyrå benytter 92,9 prosent av landets nær 2 millioner elektrisitet til oppvarming. For mange vil installasjon av alternativ oppvarming være både teknisk og økonomisk umulig. Moderne boliger er bedre isolert, og trenger mindre energi til oppvarming enn tidligere. Enkle og rimelige systemer er derfor å foretrekke. Moderne elektriske varmeovner er tilpasset dette behovet, og gir den billigste og enkleste formen for oppvarming. Dessuten er dagens varmeovner laget for å gi høy varmekomfort, samtidig som det er mulig å tidsstyre varmen etter behov, på en enkel måte.



Gamle varmeovner har gjerne en flertrinns bryter for innstilling av varmen, eller i beste fall en mekanisk termostat som regulerer temperaturen. Med høye strømpriser og større bevissthet om enøk er ikke dette den beste løsningen. Skifter man ut disse ovnene med moderne elektriske varmeovner med elektronisk termostat, vil man oppnå en mye bedre temperaturregulering, og allerede her kan strømforbruket til oppvarming reduseres med 5 - 10 prosent. Hvis man i tillegg installerer tidsstyring av varmeovnene, slik at temperaturen automatisk endres i de enkelte rom ut fra bruken, kan norske husstander spare godt over 20 prosent av strømmen som brukes til oppvarming, uten at det går utover varmekomforten, sier styremedlem i Norsk Elvarmeforening, Helge Fallmyr.

Et styresystem betyr ganske enkelt at hver enkelt elektrisk ovn, eller varmekablene i hvert enkelt rom, automatisk varmer opp de forskjellige rommene i boligen til ønsket innetemperatur til de tidene brukeren selv har bestemt. Dermed behøver man ikke å gå rundt i huset og skru ovnene av eller på. En boligeier med 150 kvadratmeter oppvarmet med 7 varmeovner, forteller at han sparer kr. 2.000,- årlig med dagsenking og nattsenking, basert på strømprisene i 1999. Med dagens el-priser er besparelsen høyere.

Vedlikeholdskostnader ved styresystemer kan man se bort fra. Styresystemer for elektrisk oppvarming sørger for at temperaturen settes ned når rommene ikke er i bruk - om natten for eksempel. En slik automatisk styring, gjerne etter et tidsforløp man selv bestemmer for de enkelte rom, er nøkkelen til å redusere strømforbruket til oppvarming, og dermed redusere strømregningen. Investeringen i et styresystem tjenes inn i løpet av noen måneder eller opp til få år. Forsyningssikkerheten blir bedre når en mindre del av kraftproduksjonen og kapasiteten i overføringsnettet går til oppvarming.



- Vi er forundret over at det ikke rettes et sterkere søkelys på sparemulighetene både for den enkelte og samfunnet som helhet ved bedre styring av elektrisk oppvarming. Styresystemet utnytter fordelene med elektrisk oppvarming maksimalt. Ingen annen form for oppvarming virker like hurtig. Temperaturen på badet og på kjøkkenet kan f. eks varmes opp fra 15 graders nattetemperatur, til 20 grader mellom klokken 0700 og 0800, og deretter reduseres til 15 grader igjen frem til klokken 1600. Tilsvarende rask regulering oppnås ikke med anlegg for vannbåren varme. Mange eiere av vannbåren varme skaffer seg elektriske ovner i tillegg, noe som ikke er særlig energiøkonomisk, forteller Helge Fallmyr.

Norsk Elvarmeforening representerer norske produsenter og leverandører av utstyr for elektrisk oppvarming. Foreningen stiller seg kritisk til at myndighetene i Norge ensidig fokuserer på at flere boliger må gå over til vannbåren varme. Vannbårne varmeanlegg er ingen energikilde, men distribusjonssystem som i Norge svært ofte har elektrisitet som energikilde. Et vannbårent anlegg kan hente energi fra et varmepumpeanlegg, men dette er en svært kostbar investering, og reguleringen av varmen med slike anlegg er som nevnt langt tregere enn ved el-varmeanlegg.

Se også: www.elvarme.org