Badet - kostnadsfelle nr. 1!
Av Seniorrådgiver Anders Kirkhus, SINTEF Byggforsk
75 % av alle byggskader har med fukt å gjøre, og i boliger står badet for mange av disse. Men det er slett ikke alltid slik at skadene er synlige. Det er ikke engang sikkert at skaden har oppstått, men badets konstruksjon kan likevel være slik at det kun er et tidsspørsmål før skaden oppstår.
Ill. foto: Ove Elnan
I mange tilfeller må man åpne konstruksjonene for å avsløre svakheter. Fuktmåling er ikke for amatører, men det er uansett nyttig å kjenne til noen enkle sjekkpunkter samt regelverket for fuktsikring av baderommet. Denne artikkelen gir en smakebit på de viktigste forholdene. Mer detaljer finner du i Byggforskserien, Byggebransjens Våtromsnorm og i faktaboken Lag nytt bad. Disse får du hos SINTEF Byggforsk.
Allerede i 1924 hadde bygningsloven krav om vanntette golv og fall mot sluk. Man anså stålglattet betongpåstøp på en asfaltpapp som akseptabel tetthet. Dette holdt helt fint med datidens bruk, men med slike løsninger går det galt hvis man begynner å dusje rett på golvet. Det hjelper ikke om man har lagt fliser oppå støpen, for selv om flisene er tette, så er ikke fugen mellom flisene det. Når fugen blir våt, trekker fuktigheten inn bak flisene og selv på veggen er det ikke uvanlig at flislimet er konstant vått så mye som 1 meter utenfor dusjveggen. Slik stålglattet påstøp ble som regel støpt med en avrundet oppkant mot veggen, så hvis golvet er omkranset av en skrå flisrad, kan det indikere at den gamle påstøpen ligger urørt under og det er grunn til å spørre seg om golvet er tett nok etter dagens standard.
Som sagt ble en asfaltpapp ansett som akseptabel membran. Men med nye produkter og "våtere" bruk av baderommene, ble det stilt strengere krav til membranens egenskaper. Midt på 1970-tallet kom det nye membrantyper på rull, og midt på 1980-tallet kom påstrykningsmembranene. Dagens membraner er vanntette nok når de er riktig utført, men nå diskuterer vi om påstrykningsmembranene er damptette nok til å erstatte plastfolien på yttervegger.
Selve overflaten kan også fungere som membran
Ti års tid etter krigen begynte man å bruke vinylbelegg, og det fungerer helt fint som membran så lenge det er riktig lagt og ikke utslitt. I løpet av de siste fem årene har det også kommet malingssystemer som fungerer som veggmembran. Kravet til vanntette vegger kom først med Teknisk forskrift i 1997, men at det var dumt å ikke ha membran på veggen, hadde vært alminnelig kjent i bransjen i minst ti år før dette.
Sluk og fall
Det skal være fall til sluk. Minstekravet er et fall på 1:50 minst 0,8 meter ut fra sluket. SINTEF Byggforsk anbefaler fall på 1:50 i hele dusjsonen samt under badekar og andre skjulte steder, og fall 1:100 på resten av badegolvet. Med tillatte toleranseavvik har man da sikret seg mot at det blir stående dammer på golvet (motfall). I forbindelse med sluk og fall er dusjvegger med sokkel i døråpningen ofte et problem. Sokkelen hindrer at vannet renner ut av dusjen, men den hindrer også at vannet kan renne fra resten av golvet og fram til sluket. Ofte er sokkelen så høy at eventuelt lekkasjevann renner ut gjennom døra før det renner over sokkelen og ned i sluket. Det er ikke en lovlig løsning. Det holder ikke å bore noen små hull i sokkelen - et eventuelt hull må være så stort at man får en finger igjennom, og da renner jo også vannet fra dusjen motsatt vei og ut på golvet.
Røropplegget
I 1997 ble det også strengere krav til røropplegget. Før 1970-tallet lå alle rør synlige og lekkasjer ble raskt oppdaget og fikk små konsekvenser. Så begynte vi å legge rørene inni vegger og golv, og skadene rakk å bli store før de ble oppdaget. Nå er kravet kort sagt at en lekkasje, som jo kan skje fra tid til annen, ikke skal kunne skade andre konstruksjoner. Blir det en følgeskade, f.eks. råte i veggen, så oppfyller ikke røropplegget dagens krav. Det betyr at røropplegget enten må ligge utenpå konstruksjonene (synlig eller bak lett demonterbar innkassing) eller at man må ha et fungerende rør i rør-system. Det holder ikke at vannrørene ligger i varerør - rørene og koblingene skal være slik lagt og utført at dersom det lekker i en kobling, skal vannet enten renne ut på badegolvet (som er tett og har fall til sluk) eller føres tilbake i varerøret og lekke ut på et trygt, men synlig sted. Dette kan man i teorien teste ved å helle vann inn i varerørene, men testen kan bli dyr hvis ikke systemet fungerer...
Avløpsanlegget er ikke like sårbart som vanntilførselen. Som regel er sluket det eneste kritiske punktet i avløpsanlegget. Dels er det overgangen mellom sluk og golvmembran som kan være problematisk, og dels er det problematisk at sluket er plassert slik at det er vanskelig eller umulig å rense vannlåsen i sluket. Begge deler kan man få en indikasjon på ved å ta av slukrista og kikke ned i sluket. Slukrista skal sitte rett over sluket slik at man kommer til for å rense det, og på moderne plastsluk er det som regel lett å se om klemringen og slukmansjetten eller vinylbelegget er uskadet og godt festet i sluket. Dersom det ikke er slukrist, men man kun har boret hull i flisene på golvet, er det ikke mulig å rense sluket, og sluket er ulovlig.
Gamle bad
Fordi reglene har endret seg, vil mange eldre baderom ikke oppfylle dagens krav. Det er greit, for byggereglene har ikke tilbakevirkende kraft. Men når man pusser opp et baderom, må man finne ut om man må følge dagens regler eller om det er tilstrekkelig å sørge for at rommet ikke kommer mer i strid med dagens regler enn det allerede er. Det er plan- og bygningslovens § 87 som styrer dette. Her står det at alle endringer og reparasjoner av røropplegget (bygningsteknisk installasjon) skal følge dagens krav, men for rommet forøvrig er det avhengig av kommunens skjønn. Hvis kommunen, dvs. plan- og bygningsetaten, "skjønner" at det er snakk om en hovedombygging av badet, skal man følge dagens krav, ellers er det bare krav om at man skal unngå å forverre forholdene. Mange kommuner mener det er hovedombygging først hvis man hogger opp golvet, men sikker kan man ikke være før man har spurt kommunen i hvert enkelt tilfelle. Mange tror at det avgjørende er om arbeidene er søknadspliktige eller ikke - det er feil, § 87 sier ingen ting om søknadsplikt. Blir det vanskelig eller urimelig dyrt å følge dagens krav, kan man søke dispensasjon etter § 88, og da er det ikke krav om "særlig grunn" slik som det er for dispensasjon ved nybygging. Hvis du skal selge huset, er det viktig å bruke riktige ord. Ord som vedlikehold og utbedring er ufarlige, mens modernisering betyr å "tilføre manglende funksjoner eller tilfredsstille formelle krav som er kommet etter den opprinnelige oppføringen" (NS 3422). Skriver du at badet er modernisert i prospektet, har du egentlig gått god for at badet oppfyller dagens krav fullt ut. Rehabilitering betyr egentlig "utbedring hvor det tas sikte på å bevare mest mulig av antikvarisk verdi eller arkitektonisk kvalitet" (NS 3422) og bør derfor sjelden benyttes om endringer i baderom.
Nasjonal kunnskapsbase
Byggforskserien har gjennom 50 år (1958-2008) utviklet seg til å bli en nasjonal kunnskapsbase for hele byggenæringen i Norge. Seriens om lag 800 anvisninger gir løsninger og anbefalinger for prosjektering, utførelse og forvaltning av bygninger. Anvisningene tilfredsstiller funksjonskravene i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (TEK) – og er blitt en kvalitetsnorm for næringen og et sentralt verktøy for å sikre at norske bygninger utføres i samsvar med forskriftene. Den er en komplett kilde til byggetekniske løsninger, og de tre delseriene (Planlegging, Byggdetaljer og Byggforvaltning) inneholder tilrettelagte erfaringer og resultater fra vår egen og næringens praksis og forskning.
Våtromsnormen
Byggebransjens Våtromsnorm (BVN) er et frivillig kontraktstillegg som er utarbeidet av Fagrådet for våtrom i samarbeid med SINTEF Byggforsk. BVN stiller krav til oppdatert kompetanse hos de som utfører jobben, og de tekniske kravene er på noen punkter strengere enn forskriftskravene. Med utførelse etter BVN har man langt større sikkerhet mot fuktskader, men man kan ikke kreve at utførelsen skal følge BVN hvis det ikke er avtalt mellom partene.