02.04.09 www.husbyggeren.no

Isoleringseksperten:
– Still krav til håndverkeren!

Av Ove Elnan


– En etterisolering av bolig bør generelt utføres av en håndverker. Men enkle og oversiktlige arbeid kan huseieren gjøre selv. Det sier sivilingeniør Trond Bøhlerengen i SINTEF Byggforsk.


Ill. foto: Ove Elnan.


Hvor isoleringsgevinsten er størst, avhenger av boligtypen. Men generelt er tak, yttervegger, vinduer, kjellervegger og gulv aktuelle etterisoleringsobjekter. I tillegg er tiltak som sikrer god tetthet mot uønskede luftlekkasjer utenfra av stor betydning for energibruk til oppvarming - særlig i de deler av landet hvor det er mye vind. Montering av balansert ventilasjonsanlegg med varmegjenvinner er et aktuelt tiltak, men dette må sees i sammenheng med tiltak for å bedre eller sikre lufttettheten, sier sivilingeniør Trond Bøhlerengen.

Merkbar effekt

– Alle de nevnte tiltakene er av betydning. Gevinsten av enkelttiltak vil nok variere fra hustype til hustype, men er også litt avhengig av geografisk plassering. I områder med mye vind om vinteren vil tettheten bety mye, i strøk med lave gjennomsnittstemperaturer om vinteren vil isoleringstiltak være det viktigste. Der det er enkelt å gjennomføre tilleggsisolering av loftsbjelkelag eller bjelkelag mot kaldt loft, altså taket i underliggende bolig, vil gevinsten og effekten av dette tiltaket være merkbart. I slike tilfeller bør man etterisolere med så mye isolasjon det er praktisk mulig å montere.

Bytte vinduer

– Et annet typisk område er utskifting av vinduer. Vinduene er uansett dårlig varmeisolert sammenlignet med resten av veggkonstruksjonen. Vinduene står for en betydelig andel av varmetapet gjennom klimaskallet. Et varmetap på 30–40 % er ikke uvanlig i typiske etterisoleringsobjekter fra 1960- og 1970-tallet. Forbedring av dette svakeste punktet er derfor alltid merkbart. På denne måten kan man lett redusere varmetapet gjennom vinduer og dører med minst 50 %. Utskifting av vinduer og dører krever normalt en håndverker, sier Trond Bøhlerengen.


Sivilingeniør Trond Bøhlerengen ved SINTEF Byggforsk mener huseiere bare bør gjøre enklere etterisoleringstiltak.
– Det er smart å benytte en håndverker på mer krevende isoleringsprosjekter, sier Bøhlerengen.
Foto: Werner Juvik.


Hva koster det å etterisolere?

– Hvor mye man bør isolere er ofte et spørsmål om hva som er praktisk mulig å få til. Generelt bør man etterisolere med så mye isolasjon det er plass til. I mange sammenhenger er det praktiske hensyn som begrenser mulighetene. F.eks. vil utvendig etterisolering av yttervegger være et effektivt og fuktteknisk smart tiltak, men det vil være begrenset hvor mye tykkere veggene kan tillates å være, f.eks. i forhold til takutstikk, avslutning mot tak, vindusdetaljer og estetikk. Typiske tykkelser er 5–10 cm. Det samme gjelder ved eventuell innvendig etterisolering, noe som tar av gulvarealet. Ved etterisolering av bjelkelag mot kalde loft kan man med fordel montere så mye isolasjon som mulig - etterisolering med 15–30 cm kan være aktuelt. I gulvbjelkelag som ned mot kjeller eller kalde gulv, fyller man bjelkelaget med isolasjon. Tilleggsisolering på undersiden kan også være aktuelt her. Ved utskifting av vinduer bør man velge vinduer med så lav U–verdi som mulig, noe som betyr god isolasjonsevne mot varmetap. I dag er standard for vinduer blitt U–verdi 1,2 – 1,4 W/m2K. Det finnes også superisolerte vinduer med U–verdi lavere enn 1,0 W/m2K. Dette er et kostnadsspørsmål, sier Bøhlerengen.

Gjør det selv

– Enkle tiltak som å isolere deler av bygget som ikke krever fysiske inngrep, kan man gjøre selv. Det samme gjelder også enkle tettetiltak, tette rundt gjennomføringer, montere tettelister i loftsluke eller i vinduer og dører som eventuelt ikke har det. Huseier bør i slike tilfeller innhente informasjon om hvordan tiltakene bør gjennomføres. Her er det flere aktuelle og instruktive anvisninger i f.eks. Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk. De øvrige tiltakene som etterisolering av vegger og andre taktyper, og ved utskifting av vinduer, bør det engasjeres en håndverker. Ved bruk av håndverker bør huseier kreve dokumentasjon av de løsningene og eventuelt materialene som håndverkeren tenker å benytte. Det er viktig at håndverker bruker anerkjente løsninger som det finnes dokumentasjon for. Huseieren bør kreve at det for eksempel benyttes prinsippløsninger som er vist av SINTEF Byggforsk i Byggforskserien, noe som gir god sikkerhet.

Hvor mye kan jeg spare på etterisoleringen?

– Dette er avhengig av hvor mange kilowattimer man sparer årlig. For en typisk enebolig med strømforbruk på 25.000–30.000 kWh/år, kan forbruket reduseres med 5.000–10.000 kWh/år - avhengig av hvor mange og hvilke tiltak som gjennomføres. Små enkelttiltak er lite effektive hvis du ikke tar fatt i det svakeste leddet. Ved full oppgradering til lavenergistandard eller passivhusstandard, noe som gir ekstremt godt isolerte og tettede hus, kan du oppnå veldig store besparelser, men da må du sørge for at alt blir ivaretatt.

Innfelt belysning

– Tenk på at etterisolering alltid vil føre til endring av fukt- og temperaturforhold i deler av konstruksjonene. Dette er uproblematisk når man legger isolasjonen utenpå den eksisterende konstruksjonen, men ved å isolere innenfra eller inne i hulromkonstruksjoner, kan dette skape problemer. Da er det viktig å bruke håndverkere eller andre med fagkunnskap. Ved etterisolering av loft er det viktig at etasjeskilleren, taket i underliggende rom, er lufttett for å unngå kondensskader på loftet. Innfelt belysning er vanlige lekkasjepunkter. Slike bør ikke forekomme i isolert himling eller i yttertak. Mur og betongkonstruksjoner er som regel ikke egnet for innvendig tilleggsisolering. Her er utvendig etterisolering effektivt og ofte enkelt å gjennomføre. Lufttetting er i mange tilfeller veldig energibesparende, men krever ofte at man samtidig gjør noe med ventilasjonen. Tette bygg krever god ventilasjon, sier sivilingeniør Trond Bøhlerengen ved SINTEF Byggforsk. Internett: www.sintef.no/Byggforsk