02.04.09
www.husbyggeren.no
Isoleringseksperten:
– Still krav til håndverkeren!
Av Ove Elnan
– En etterisolering av bolig bør generelt utføres av en håndverker. Men enkle og
oversiktlige arbeid kan huseieren gjøre selv. Det sier sivilingeniør Trond
Bøhlerengen i SINTEF Byggforsk.
Ill. foto: Ove Elnan.
–
Hvor isoleringsgevinsten er størst, avhenger av boligtypen. Men generelt er tak,
yttervegger, vinduer, kjellervegger og gulv aktuelle etterisoleringsobjekter. I
tillegg er tiltak som sikrer god tetthet mot uønskede luftlekkasjer utenfra av
stor betydning for energibruk til oppvarming - særlig i de deler av landet hvor
det er mye vind. Montering av balansert ventilasjonsanlegg med varmegjenvinner
er et aktuelt tiltak, men dette må sees i sammenheng med tiltak for å bedre
eller sikre lufttettheten, sier sivilingeniør Trond Bøhlerengen.
Merkbar effekt
– Alle
de nevnte tiltakene er av betydning. Gevinsten av enkelttiltak vil nok variere
fra hustype til hustype, men er også litt avhengig av geografisk plassering. I
områder med mye vind om vinteren vil tettheten bety mye, i strøk med lave
gjennomsnittstemperaturer om vinteren vil isoleringstiltak være det viktigste.
Der det er enkelt å gjennomføre tilleggsisolering av loftsbjelkelag eller
bjelkelag mot kaldt loft, altså taket i underliggende bolig, vil gevinsten og
effekten av dette tiltaket være merkbart. I slike tilfeller bør man etterisolere
med så mye isolasjon det er praktisk mulig å montere.
Bytte
vinduer
– Et annet typisk område er utskifting av vinduer. Vinduene
er uansett dårlig varmeisolert sammenlignet med resten av veggkonstruksjonen.
Vinduene står for en betydelig andel av varmetapet gjennom klimaskallet. Et
varmetap på 30–40 % er ikke uvanlig i typiske etterisoleringsobjekter fra 1960-
og 1970-tallet. Forbedring av dette svakeste punktet er derfor alltid merkbart.
På denne måten kan man lett redusere varmetapet gjennom vinduer og dører med
minst 50 %. Utskifting av vinduer og dører krever normalt en håndverker, sier
Trond Bøhlerengen.
Sivilingeniør Trond
Bøhlerengen ved SINTEF Byggforsk mener huseiere bare bør gjøre enklere
etterisoleringstiltak.
– Det er smart å benytte en håndverker på mer krevende isoleringsprosjekter,
sier Bøhlerengen.
Foto: Werner Juvik.
Hva koster det å
etterisolere?
– Hvor mye man
bør isolere er ofte et spørsmål om hva som er praktisk mulig å få til. Generelt
bør man etterisolere med så mye isolasjon det er plass til. I mange sammenhenger
er det praktiske hensyn som begrenser mulighetene. F.eks. vil utvendig
etterisolering av yttervegger være et effektivt og fuktteknisk smart tiltak, men
det vil være begrenset hvor mye tykkere veggene kan tillates å være, f.eks. i
forhold til takutstikk, avslutning mot tak, vindusdetaljer og estetikk. Typiske
tykkelser er 5–10 cm. Det samme gjelder ved eventuell innvendig etterisolering,
noe som tar av gulvarealet. Ved etterisolering av bjelkelag mot kalde loft kan
man med fordel montere så mye isolasjon som mulig - etterisolering med 15–30 cm
kan være aktuelt. I gulvbjelkelag som ned mot kjeller eller kalde gulv, fyller
man bjelkelaget med isolasjon. Tilleggsisolering på undersiden kan også være
aktuelt her.
Ved utskifting av vinduer bør man velge vinduer med så lav U–verdi som mulig,
noe som betyr god isolasjonsevne mot varmetap. I dag er standard for vinduer
blitt U–verdi 1,2 – 1,4 W/m2K. Det finnes også superisolerte vinduer med U–verdi
lavere enn 1,0 W/m2K. Dette er et kostnadsspørsmål, sier Bøhlerengen.
Gjør det selv
– Enkle
tiltak som å isolere deler av bygget som ikke krever fysiske inngrep, kan man
gjøre selv. Det samme gjelder også enkle tettetiltak, tette rundt
gjennomføringer, montere tettelister i loftsluke eller i vinduer og dører som
eventuelt ikke har det. Huseier bør i slike tilfeller innhente informasjon om
hvordan tiltakene bør gjennomføres. Her er det flere aktuelle og instruktive
anvisninger i f.eks. Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk.
De øvrige tiltakene som etterisolering av vegger og andre taktyper, og ved
utskifting av vinduer, bør det engasjeres en håndverker. Ved bruk av håndverker
bør huseier kreve dokumentasjon av de løsningene og eventuelt materialene som
håndverkeren tenker å benytte. Det er viktig at håndverker bruker anerkjente
løsninger som det finnes dokumentasjon for. Huseieren bør kreve at det for
eksempel benyttes prinsippløsninger som er vist av SINTEF Byggforsk i
Byggforskserien, noe som gir god sikkerhet.
Hvor mye kan jeg spare på
etterisoleringen?
– Dette er avhengig av hvor mange kilowattimer man sparer årlig. For en typisk
enebolig med strømforbruk på 25.000–30.000 kWh/år, kan forbruket reduseres med
5.000–10.000 kWh/år - avhengig av hvor mange og hvilke tiltak som gjennomføres.
Små enkelttiltak er lite effektive hvis du ikke tar fatt i det svakeste leddet.
Ved full oppgradering til lavenergistandard eller passivhusstandard, noe som gir
ekstremt godt isolerte og tettede hus, kan du oppnå veldig store besparelser,
men da må du sørge for at alt blir ivaretatt.
Innfelt belysning
– Tenk på at
etterisolering alltid vil føre til endring av fukt- og temperaturforhold i deler
av konstruksjonene. Dette er uproblematisk når man legger isolasjonen utenpå den
eksisterende konstruksjonen, men ved å isolere innenfra eller inne i
hulromkonstruksjoner, kan dette skape problemer. Da er det viktig å bruke
håndverkere eller andre med fagkunnskap. Ved etterisolering av loft er det
viktig at etasjeskilleren, taket i underliggende rom, er lufttett for å unngå
kondensskader på loftet. Innfelt belysning er vanlige lekkasjepunkter. Slike bør
ikke forekomme i isolert himling eller i
yttertak.
Mur og betongkonstruksjoner er som regel ikke egnet for
innvendig tilleggsisolering. Her er utvendig etterisolering effektivt og ofte
enkelt å gjennomføre. Lufttetting er i mange tilfeller veldig energibesparende,
men krever ofte at man samtidig gjør noe med ventilasjonen. Tette bygg krever
god ventilasjon, sier sivilingeniør Trond Bøhlerengen ved SINTEF Byggforsk.
Internett:
www.sintef.no/Byggforsk