01.04.10
www.husbyggeren.no
Gambler du med millioner?
Av Ove Elnan
Hver femte boligkjøper oppdager skjulte feil og
mangler etter boligkjøpet. Med den nye Boligkjøperboka fra SINTEF Byggforsk kan
du unngå å kjøpe katta i sekken.
Er vi nordmenn for godtroende når vi kjøper bolig? Vårt livs største investering
foregår ofte etter en hektisk visning uten grundig beskrivelse eller kontroll av
salgsobjektet. Vi satser lånte millioner og binder økonomien vår for flere tiår
framover. Da kan det fort gå galt.
- Etter kjøpet oppdager mange svakheter ved boligen som det er kostbart å
utbedre. Utgiftene kommer gjerne på toppen av et allerede sprengt budsjett.
Boligkjøpet blir en hengemyr, sier forfatter og seniorforsker ved SINTEF
Byggforsk, Trond Bøhlerengen.
Slik behøver det ikke å være. Med den nye Boligkjøperboka fra SINTEF Byggforsk,
som også inneholder kjøpevettregler fra Forbrukerrådet, har boligkjøperne
endelig fått et skreddersydd verktøy for å unngå feller og økonomisk uføre i
kjølvannet av boligkjøp.
Kan gardere seg
Boligkjøperboka setter søkelyset akkurat der SINTEF Byggforsk vet at norske
boliger kan ha svakheter. Boka illustrerer ved hjelp av sjekklister og fotoer
hva man bør undersøke og spørre om før boligkjøp. Ting man bør være spesielt
oppmerksom på, er markert med varseltrekant. Ofte er det tilfeller hvor man kan
risikere store utgifter hvis feil og mangler viser seg etter kjøpet.
SINTEF Byggforsk og Forbrukerrådet anbefaler i slike tilfeller at man bør få
fagfolk til å kartlegge tilstanden nærmere, og at det for eksempel legges inn
forbehold ved budgivningen om at selger dekker kostnadene ved eventuelt
utbedringsbehov.
- Ikke alle selgere vil akseptere slike forbehold, men da bør du tenke deg om.
Ett alternativ er å senke budet, et annet er å sette av penger til utbedring. Et
tredje alternativ er å vurdere en annen bolig i stedet, sier Bøhlerengen.
Ta med på visning
Boka tar for seg en rekke områder boligkjøperen bør ha øynene åpne for. Helst
bør man ha satt seg litt inn i stoffet før man drar på visning, og man kan med
fordel ha med boka i veska som et oppslagsverk. Boka omtaler forhold som
beliggenhet, solforhold, støykilder og irritasjonsmomenter, samt naboskap og
nærhet til servicefunksjoner. Tips om hva man bør undersøke vedrørende
planløsning og bokvalitet går for eksempel på forhold som takhøyde, dagslys og
utsyn, entré, bodplass, tilgjengelighet, fleksibilitet, lydisolering og
brannsikkerhet. Andre kritiske punkter som er trukket fram, er blant annet
ventilasjon og inneklima, oppvarming/energieffektivitet, elektrisk anlegg,
bad/våtrom, drenering og kjeller, ytterkledning og vinduer, balkonger/terrasser,
samt loft og tak.
Ikke bedre enn minstekravene
Boka gjengir under de ulike sjekkpunktene hva som er de generelle kravene for
nye boliger i gjeldende byggeforskrifter (Teknisk forskrift til plan- og
bygningsloven, 1997). Kravene gjelder ikke for boliger bygd før 1997, men er
tatt med for å vise et kvalitetsnivå man gjerne kan strekke seg etter også i
eldre boliger.
- For de som kjøper boliger bygd etter 1997, og dermed i henhold til dagens
byggeregler, er det viktig å være klar over at byggereglene angir minstekrav. Å
kjøpe ny bolig med såkalt ”høy standard” betyr nesten aldri at standarden er på
mer enn et minimum når det gjelder forhold som lydisolering, fuktsikring og
ventilasjon. Hvis kjøperen vil ha ekstra standard når det gjelder forhold som
for eksempel bedre sikkerhet mot fuktskader i spesielle rom og bygningsdeler,
eller bedre lydisolering, må man be om dokumentasjon i form av
produktbeskrivelser, tegningsunderlag o.l., sier Bøhlerengen.
Kjøpevettregler
Forbrukerrådet setter i et eget kapittel i boka fingeren på hva som kan være
risikoopplysninger i salgspapirene, og hvordan kjøperen kan gardere seg ved
blant annet å ta forbehold. Her får man også informasjon om når avtalen blir
bindende, hva man må man passe på ved overtakelse, hvordan og når man kan klage
m.m. Videre forklarer Forbrukerrådet litt rundt boligsameier og borettslag, og
om de ulike forsikringsordningene.
Urealistiske forventninger
De fleste produktene på markedet har varedeklarasjon som forteller om
egenskapene til varen og hva den består av. Når det gjelder det aller dyreste
kjøpet de fleste noensinne gjør, er underlaget ofte svært spinkelt. I mange
tilfeller foreligger det bare et prospekt fra selgeren/megleren i tillegg til en
takst.
- Det mange ikke er klar over, er at taksten ikke er en grundig
tilstandsrapport. En slik rapport må legges fram spesielt. En vanlig takst kan
beskrive tilstanden generelt, men kjøperen må stille spørsmål og avdekke mangler
der taksten indikerer svakheter, sier Bøhlerengen.
Boligselgeren har plikt til å opplyse om kjente svakheter, men boligkjøperen har
selv plikt til å undersøke. Boligkjøpere som ikke undersøker nærmere vil ofte ha
urealistiske forventninger til hva slags bolig de har kjøpt, med fare for store,
uforutsette utgifter i etterkant. Ved å bruke litt mer tid på boligkjøpet kan
penger være spart i neste omgang.
- Mange har også for lite kunnskap om hva eierskifteforsikringen dekker, og kan
føle seg lurt når feil og mangler som avdekkes ved boligen i etterkant ikke
dekkes av forsikringen. Andre unnlater å sjekke økonomien til utbygger eller
borettslag, og blir medansvarlig for tap eller investering i større
oppgraderinger, sier Bøhlerengen.
Større sikkerhet
For å øke sikkerheten for dem som skal kjøpe bolig, arbeides det nå for at
myndighetene skal innføre en obligatorisk boligsalgsrapport utført av uavhengige
takst- eller fagfolk. Hensikten er å gi mer utfyllende informasjon til
boligkjøpere enn tilfellet er i dag. Boligkjøperboka vil være et viktig
supplement for å bedre kunnskapsnivået rundt boligkjøp og hindre at det som skal
være en lykkelig begivenhet ender i fortvilelse. I tillegg vil den være et
nyttig referanseverk for boligselgere, meglere og andre som er involvert i
salgsprosessen. Internett:
www.sintef.no