11.11.10
www.husbyggeren.no
Mer lønnsomt å etterisolere
Av Ove Elnan
Obligatorisk energimerking av boliger synliggjør
husets energistandard. Det kan lønne seg å oppgradere denne hvis du planlegger å
selge.
Eldre hus kan oppnå bedre energikarakter og dermed høyere salgsverdi ved
etterisolering og andre energisparende tiltak. Skal du kjøpe eller leie, bør du
alltid kreve å få se boligens energiattest. Foto: SINTEF Byggforsk.
Norge bruker årlig 80 TWh til drift av bygninger, eller tilsvarende 40 % av
netto innenlands sluttforbruk av energi. FNs klimapanel og det internasjonale
energibyrået slår fast at energieffektivisering i bygninger gir de største og
raskeste klimagassreduksjonene. Det er ønsket om å redusere denne energibruken
som er bakgrunnen for den nye merkeordningen. Siden juli 2010 er energimerking
av boliger påbudt ved salg og utleie. Det obligatoriske energimerket skal vise
bygningens energistandard, og beregnes uavhengig av hvordan boligen brukes.
Vil øke energibevisstheten
Olav Isachsen er seniorrådgiver i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og
prosjektleder for energimerkeordningen. Han sier at hensikten med ordningen er å
stimulere huseiere til å vurdere energisparende tiltak som lønner seg i akkurat
deres bolig. Når et hus skal energimerkes, utarbeides det en energiattest som
angir en energikarakter og en oppvarmingskarakter for boligen.
Oppvarmingskarakteren rangerer boligen etter hvilket oppvarmingssystem som er
installert, og viser hvor stor andel av oppvarmingsbehovet som kan dekkes av
fornybare energikilder. Energikarakteren er basert på beregnet levert energi.
Selv om energikarakteren ikke er en beskrivelse av den generelle tekniske
tilstanden på boligen, er det likevel ofte samsvar mellom de to.
- En huseier som har sørget for god energitilstand, har også ofte sørget for god
teknisk tilstand generelt, påpeker Isachsen.
Attesten kan dermed gi en indikasjon på hvilken byggteknisk tilstand boligen er
i.
Vær realistisk
Energikarakterskalaen går fra A (best) til G (dårligst). Gjennomsnittskarakteren
for husene som er blitt energimerket er i dag D, og toppkarakterene A og B deles
ut svært sjelden. Noe av poenget med ordningen er at man blir bevisst på
forbedringspotensialet i boligen, og dermed iverksetter tiltak i boliger som
skårer lavt. Men det fins grenser for hvor energivennlig et gammelt hus kan bli.
- Særlig i eldre hus er det vanskelig å hoppe mange trinn på karakterskalaen,
men for de fleste er det realistisk å oppnå en forbedring på en karakter ved å
gjennomføre tiltak på bygningen, sier Isachsen.
To typer tiltak
En energiattest følges alltid av forslag til tiltak som kan gjøre boligen mer
energivennlig. Tiltakene deles i brukertiltak og tiltak på bygningen.
Brukertiltak går ut på å spare energi ved å endre bruksvanene til dem som bor i
huset. Disse tiltakene påvirker ikke boligens energikarakter, men gir lavere
energikostnader.
Tiltak på bygningen påvirker derimot energikarakteren. Typiske tiltak på
bygningen er etterisolering, utskifting av vinduer og endring av
varmeforsyningen.
Størst potensial i gamle hus
- Selv om gamle hus ikke kan forvente å havne på øvre del av karakterskalaen, er
det i disse husene det store sparepotensialet ligger, sier Trond Bøhlerengen.
Han er seniorrådgiver i SINTEF Byggforsk, og har blant annet skrevet boka
Etterisolering.
- Vi må huske at når ønsket er å redusere energibruken til oppvarming, er det
tiltak i alle de eksisterende bygningene som totalt sett monner mest, selv om de
gamle husene aldri vil oppnå samme energistandard som dagens lavenergi- og
passivhus. Jo dårligere utgangspunktet er, desto større er
forbedringspotensialet, minner Bøhlerengen om.
Isoler loftet
Et tiltak som nesten uansett vil lønne seg, er etterisolering av kaldt loft.
- Hvis boligen din har et kaldt, uisolert loft, kan etterisolering vanligvis
gjennomføres enkelt, uten at det er nødvendig med andre tiltak i tillegg. En
annen fordel er at en huseier med litt innsikt og praktiske ferdigheter kan
gjøre hele jobben på egenhånd, sier Bøhlerengen.
Konsekvensen av å etterisolere loftsbjelkelaget er redusert varmetap opp til det
kalde loftet, og da er det ekstra viktig å hindre luftlekkasjer så varmluft fra
stua ikke slipper inn på loftet og kondenserer der.
Når noe likevel må skiftes ut
- Skal man skifte en gammel og råtten kledning, er det lurt å benytte
anledningen til samtidig å etterisolere ytterveggene. Er vinduene klare for
utskifting, kan nye vinduer og tetting være det mest effektive tiltaket for å
redusere varmetapet fra hele ytterveggen, sier Trond Bøhlerengen.
Etterisoleringstiltak i småhus fra ulike perioder beskrives med framgangsmåte og
detaljerte tegninger i boka Etterisolering. Se også Enovas kampanje for
etterisolering Enova Anbefaler.