Nytt tak på gammelt hus
Av Trond Opstad
Taket er husets femte fasade og på flere måter viktigere enn bygningens vegger. Når tiden er inne for å skifte ut gammel taktetting, ønsker derfor mange å oppgradere takfasaden og legge et både vakkert og så vedlikeholdsfritt tak som mulig.
Et tak skal tåle alt fra regn og snø, til frost, stekende varme og kjemiske påkjenninger som følge av sot, alger og sur nedbør. Mange velger betongtakstein fordi, den i tillegg til å tåle disse belastningene, kan ligge fra 50 til 100 år uten nevneverdig vedlikehold.
Ingen av husets fasader er så utsatt som taket. Regn og snø, frost og stekende varme er noe av det taket utsettes for, år etter år. I tillegg skal det tåle kjemiske påkjenninger som følger sot, alger og sur nedbør. Alle disse formene for belastninger er grunnen til at tradisjonelle takbelegg har begrenset varighet.
For mange er det også viktig å legge et estetisk pent tak som ikke konkurrerer med omgivelsene, men glir vakkert og naturlig inn i miljøet. Taktekkingsmaterialenes store utvalg av farger og ulike overflatestrukturer gir nesten ubegrensede variasjonsmuligheter. Mange steder er takets farge et resultat av en kulturarv med lange tradisjoner. Røde, teglfargede takflater mange steder langs kysten er eksempler på det. Og takets farge må selvfølgelig også passe sammen med fargen på huset.
Takstein av betong
Når målet med ny tekking av taket er å bygge et pent tak og som best mulig beskytter huset, velger stadig flere takstein av betong. Grunnen til det er nok først og fremst at dette materialet har flere ganger så lang levetid som tradisjonelle taktettingsmaterialer. Et stort tilbud av tilbehørsstein gir dessuten anledning til å legge komplette tak uansett taktype og -vinkel. Mange steintyper og et stort utvalg av farger og overflater bidrar til dette takbeleggets popularitet.
Velg riktig overflate
Også typen overflate er med på å bestemme takets funksjonalitet. Takstein med glatt overflate kan være akrylbehandlet. Denne behandlingen gjør at taksteinen får en dypere farge, men også at tung snø glir lett av den glatte overflaten. Takstein med ru overflate derimot, reduserer risikoen for uønsket takras. Den er også bedre å gå på fordi overflaten gir god friksjon.
Norskprodusert takstein er gjennomfarget og produsert av god betongkvalitet. Ubehandlet takstein er gjennomfarget og har en overflate med betongstruktur. På ubehandlet takstein kan kalkutslag i større eller mindre grad oppstå. Dette er helt naturlig, og regnvann vil fjerne kalkutslaget i løpet av de første årene. En praktisk detalj når du skal velge betongtakstein, er at norskprodusert takstein lages etter strengere krav enn importert stein. Det er fordi man tar hensyn til det strenge norske klimaet. Det er også lettere å få tak i suppleringsstein ved senere behov dersom taksteinen er norsk.
Fra tegl til betongtakstein
Ved omlegging fra tegl til betongtakstein er det ofte tvil om takkonstruksjonens dimensjonering tillater bruk av betongtakstein. Tegltakstein er i tørr tilstand lettere enn betongtakstein, men vekten øker betydelig når de blir fuktige. Den dimensjonerende vekten på begge disse taktettingene blir derfor lik.
Fra lett til tungt taktekke
Ved beregning av bærekonstruksjoner i hus skiller man normalt mellom lett og tungt taktekke. Ved dimensjonering av "lett taktekke" oppgis egenvekten vanligvis til 0,50 kN/m2 og ved "tungt" til 1,0 kN/m2. Snø beregnes som egen last og er uavhengig av verdien for konstruksjonens egenvekt. Vekten av takstein pr. m2 vil variere avhengig av type takstein og lekteavstanden man benytter. Produsenter av godkjente takstoler er tilknyttet Takstolkontrollen, og disse takstolene er stemplet med angitt egenvekt.
Er du usikker på om takkonstruksjon på ditt hus tillater bruk av betongtakstein, må dette undersøkes. Ta kontakt med produsenten av takstoler, produsenten av huset eller evt. Takstolkontrollen (www.treteknisk.no/Kontrollordninger/Takstolkontrollen/takstolkontrollen.htm).
På www.byggforsk.no finner du til enhver tid oppdaterte lover og forskrifter. Se også Norges Standardiseringsforbund www.standard.no