16.05.99 www.husbyggeren.no

Totalrestaurering av baderom: 
NYTT, TØRT og TETT
 Av Informasjonskontoret for farge og interiør

Badet var ikke til å leve med. Fukten bodde i vegger og gulv, og total restaurering måtte til. Vi fulgte oppussingen fra A til Å.


En fuktmåler bekreftet det eierne trodde - rommet måtte til tørk. Fukten i gulvet rakk helt ned til leiligheten i etasjen under, og murveggene var merket av høyt fuktinnhold over lengre tid. Ikke nok med at de mistrivdes i eget baderom, men fordi vedlikeholdet av badet var uteblitt og skadene så godt synlige, ville de bli stilt til ansvar for eventuelle fuktskader i leiligheten under også. 

Vegg-reparasjon
Den omfattende oppussingen startet med å fjerne gamle møbler og skadet kledning på vegger og gulv. Bak veggflisene dukket det opp flere strøk med maling og litt våtromstapet før selve murveggen. Den hadde fått mistenkelige fargesjatteringer på grunn av fukten. Da gammel veggkledning ble fjernet fikk flaten store sår. Før veggen kunne sparkles og pusses jevn var det viktig å vite at den var tørr nok. En fuktmåler bekreftet at sparklingen kunne starte. I de største kraterne på veggen ble sparkelmassen sikret vedheft av en primer. Sparkelmassen herdet og ble deretter pusset jevn og fin. Nå kunne veggen ta imot membran og fliser. Men først skulle gulvet fornyes.

Nytt sluk og membranduk
Det gamle sluket var modent for utskiftning etter drøye 60 år i tjenesten. En rørlegger ble satt på saken. Den gamle traséen til baderommet i etasjen under ble pigget opp, og nytt sluk montert. Gulvet var nå klart for legging av membran. På grunn av piggingen flasset takmalingen av i baderommet under. Oppusserne stod ansvarlige for skadene og pusset og malte taket på nytt. Selv om lommeboka ikke tillot at alt arbeidet ble satt bort til håndverkere, ville de sikre seg et så tett bad som mulig. Derfor satset de på sertifiserte fagfolk når membranen skulle monteres. Beleggmembranen skulle holde fukten unna etasjen under. Den ble varmsveiset i skjøter, hjørner og rundt avløpet til toalettet, og området rundt sluket var vanntett når membranen ble festet under klemringen. Nå var alt tett og fint, og nytt gulv kunne støpes.

Ny støp og varme
Over membranen ble det lagt en tynn støp. Nå kunne elektrikeren montere varmekablene, etterfulgt av rørleggeren som koblet rørene sammen. Alle rør og kabler ble skjult i det nye gulvet når eierne tok murerskjeen i egen hånd og støpte gulvet selv. For å spare tid valgte de en støpemasse for lavtbyggende varmegulv. Den tørket i løpet av 24 timer, i motsetning til en sement som trenger flere måneder på å tørke. Fra gulvets laveste punkt (ved sluket) til det høyeste (inkludert høyden som varmekabler og nye rør bygget), var det nesten 9 cm. Massen ble støpt i tre lag, fordi hvert lag kunne påføres i maksimum 3 cm høyde. I vinkelen mellom gulv og vegg ble det bakt inn en elastisk list i plast. Når støpen senere skulle varmes opp av kablene, ville den utvide seg. Den elastiske listen ville ta imot for bevegelser i gulvet og forhindre sprekker i støpen. Varmekablene ble først slått på en uke etter at flisleggingen var ferdig. Støpemassen, flislimet og fugemassen måtte få tid til å herde før gulvet ble varmet opp. Det nye gulvet skulle også beskyttes mot fukt. Derfor skulle en membran smøres på når gulvet hadde tørket. Denne tørketiden benyttet eierne til å smøre membran på og flislegge veggene. De ville uansett ikke smøre membran på gulvet når de skulle flislegge veggene, i frykt for at membranen kunne bli skadet mens de jobbet i rommet.
Tett vegg
Veggene fikk to strøk med membran. Mellom strøkene ble en fiberremse bakt inn for å forsegle i hjørner og rørgjennomganger i veggen. Remsen forseglet også overgangen mellom membranduken og veggen. Flisleggingen utførte eierne selv. Med gode råd fra fagfolk satte de igang. De fant gulvets laveste punkt (ved sluk) og beregnet en flishøyde derfra og opp til rad nummer to. Her startet de flisleggingen. Raden ble vatret opp, og en treplanke ble spikret opp på veggen for å holde flisraden på plass. Spikerhullene ble senere fylt med silikon for å tette igjen hullene i membranen. For få flisraden til å gå opp med veggens bredde, måtte noen av flisene kappes inn mot hjørnet. For å få likt kapp inn mot alle hjørner, startet de flisleggingen fra midten av veggen. Etter å ha flislagt helt opp til taket, kunne den nederste raden med fliser monteres. Hjørnene ble tettet med lys grå silikonmasse - en farge som passet til flisene. 

Tett gulv
Etter veggenes fornyelse var gulvet neste steg. Fordi det nystøpte gulvet ikke skulle trekke til seg fuktighet, trengte det ett dekke med smøremembran. Her fulgte de våtromsnormens anvisninger om en membrantykkelse på minimum 1,5 mm. To strøk ble påført. Det eneste stedet som ikke ble smurt inn med membran, var veggene i sluket. Hvis det øverste laget med membran skulle bli skadet og fuktighet sive ned i gulvet, kunne det ledes ut i sluket, istedenfor å bli sperret inne i støpen. Fukten skulle ihvertfall ikke spre seg til etasjen under. Det sørget beleggmembranen under det nystøpte gulvet for. Når smøremembranen hadde herdet kunne gulvflisene limes på plass. De ble lagt diagonalt, og fuget med samme fugemasse som veggen. Overgangen mellom gulv/vegg ble tettet med silikon. Baderomsmøbler og sanitærutstyr fikk plass før rørleggeren kom for å montere kranene. Vannet ble koblet til og rommet kunne endelig innvies med et langt og varmt bad.

Membran holder tett
Våre byggeforskrifter sier at vegger og gulv i våtrom skal være tette. Dette sørger en membran for. Den legges bak våtrommets gulv- og veggbekledning for å hindre fuktgjennomgang til tilstøtende rom/leiligheter. Den finnes som heldekkende belegg og i flytende form som herder ved tørking. Beleggmembran brukes på gulv i våtrom og gjerne som underlag for ny gulvstøp. Nystøpte gulv og vegger skal også beskyttes mot fukt. Da kan en smøremembran brukes. Våtromsnormen anbefaler at en membran skal være 1,5 mm tykk. En smøremembran oppnår denne tykkelsen når man påfører 2-3 strøk (litt avhengig av produkttype). Forsikringer dekker ikke vannskader på bygninger som følge av ukorrekt arbeid eller uholdbare produkter. Når baderommet skal pusses opp er du derfor på den sikre siden hvis du benytter fagfolk med våtromssertifikat.

Eiernes behov
Badet på 3,9 m2 skulle huse nytt badekar, toalett og servant med skap. Vaskemaskinen ville også stå til tjeneste her, så en mer funksjonell plassering av baderomsmøblene var ønskelig. Det betydde endring av røropplegget. Vasken skulle monteres på den motstående veggen, og badekaret skulle få plass langs veggen der vasken nå stod. Eierne hadde ønske om å bade sammen, og en kran skulle derfor ikke okkupere badekarets ene kortside. Det ble derfor bestemt at kranene kunne festes på veggen ved badekarets langside. Vaskemaskinen fikk plass lengst inn i kroken, mens toalettet beholdt sin gamle plass. De ønsket fliser på vegg og gulv, og elektriske varmekabler i gulvet. Økonomien tilsa at de måtte utføre mye av arbeidet selv, så de fulgte våtromsnormens anbefalinger så langt de kunne.