VINTERHAGEN - et lyst og trivelig rom
Av Bjørn Elgesem
Interessen for å bygge vinterhager i Norge er økende. De fleste av oss drømmer om mer sol og varme, og vinterhagen som er et lyst og trivelig rom kan gi oss en bit av denne drømmen.
Vinterhagen har en spennende atmosfære som varierer med været. Spesielt fint er det å få mye lys gjennom glasstaket. Om vinteren, når man har forholdsvis korte dager, bidrar vinterhagen med naturlig sollys. Folk som har vinterhage benytter den mye - de flytter rett og slett ut fra stuen og inn i vinterhagen.
Arkitektur
For å oppnå et vellykket resultat er det viktig å bruke tilstrekkelig tid til designet av vinterhagen. Kontakt gjerne en arkitekt som kan hjelpe til med tegnearbeidet. Leverandørene tilbyr også hjelp med tegninger og ideer. Vinterhagen skal leve med huset, og det er derfor vesentlig at konstruksjonen "balanserer" og harmonerer med husets arkitektur. Man kan velge mellom to hovedretninger for utforming:
· Den ene er å skape en vinterhage som harmonerer med eksisterende arkitektur. De fleste velger å la vinterhagen bli integrert i husets opprinnelige stil.
· Den andre metoden er å la vinterhagen stå i kontrast til husets eksisterende stil. Det kan føre til mange spennende utførelser, men krever mer av arkitekten. Her må man være omhyggelig med å skape balanse mellom eksisterende og nytt.
Fordi vinterhagen er et tilbygg bør den innordne seg det eksisterende hus - den skal ikke "konkurrere" med huset. Studer nøye arkitekturen på det eksisterende huset. Vindusutforming, takkonstruksjon, takvinkel og linjer overføres til vinterhagen. Benytt gjerne den samme vindusinndelingen i vinterhagen som for husets vinduer og dører. Et harmonisk resultat vil gjerne forsterkes ved å benytte de samme fargene i vinterhagekonstruksjonene som for husets vinduer og vegger.
Har huset et utvendig eller innvendig hjørne kan ofte denne plassen være fin for en vinterhage.
Det er ikke alltid det passer med glass i alle veggene i vinterhagen. Man kan derfor supplere med en fast isolert vegg av mur eller tre. Ofte vil det være fornuftig å la glasselementene stå på en liten brystningsvegg slik at glasset ikke går helt ned til bakken.
Det er også mulig å tilpasse vinterhagen til huset ved en god utforming av utemiljøet. Hvordan man utformer beplantning, uteplass, trapper og peis etc. er viktig. Planlegg og vurder utearealet nøye før du setter i gang med vinterhagen. Det er også her lønnsomt og nyttig å benytte en landskapsarkitekt til å utforme en grovskisse av utemiljøet, De kan trikset med å få vinterhagen og utemiljøet til å "leve med" huset.
Hvilke type rom kan utvides eller bli en vinterhage?
Vinterhagen kan være en utvidelse av de fleste rommene i huset - det være seg kjøkken, stue, bad eller gang/inngangsparti.
Stue
De fleste vinterhagene som blir montert er en utvidelse av stua. Vinterhagen skaper en naturlig overgang fra stue til hage. Man kan sitte delvis ute i hagen selv om været ikke er strålende.
Vinterhagen er et suverent sted for å dyrke fram blomster og urter. I England som har lang tradisjon med vinterhager, var det nettopp dette med å bevare eksotiske planter som var en av grunnene til at folk bygget vinterhager.
Selv om vi i dag har et meget godt isolerende glass å benytte i vinterhager, vil vinterhagen kreve noe mer oppvarming enn et vanlig rom. Det er derfor fornuftig å ha en dør som kan skille vinterhagen fra resten av stuen.
Kjøkken
I en del hus er kjøkkenet rett og slett for lite og man ønsker en utvidelse fro å få mer plass. En vinterhage er med på å skape et romslig og elegant kjøkken. Vinterhagen er også med på å integrere kjøkkenet med uteplassen. Det er langt enklere å lage et utemåltid når man har direkte forbindelse med kjøkkenet - samtidig er det trivelig å arbeide på et kjøkken som er lyst og åpent.
Bad
Ønsker man seg et bad som er spesielt, så tenk vinterhage. Man kan da plassere badekaret eller massasjekaret rett under glasstaket i hjørnet av vinterhagen. Vinterhagen behøver nødvendigvis ikke å være så stor for å oppnå en fin effekt. Det finnes fine gardinsystemer slik at man kan skjerme for innsyn der det er nødvendig.
Gang/inngangsparti
Ønsker man seg et nytt og spennende inngangsparti eller kanskje bedre plass i gangen, så vurder glass både i tak og vegger. Her gjelder det samme som for bad, vinterhagedelen trenger nødvendigvis ikke å være så stor. Her kan man få til et innbydende inngangsparti som gjør huset mer spennende.
Det er også mulig å lage et vindfang av glass der det kun er et glasstak.
Fundament
Vinterhagen må stå på et stabilt fundament. Grunnarbeidet blir således likt det som kreves for et vanlig tilbygg. Det innebærer at fundamentet må være frostfritt. Ofte kan man benytte eksisterende terrasse. Hvis terrassen er en støpt platting, vil det være nødvendig å støpe ned isolasjon og legge varmekabler i gulvet. Hvis balkongen eller terrassen er bygget av tre er det fullt mulig å forsterke bjelkelaget og isolere gulvet.
Vinterhagens konstruksjon
Vinterhagene produserer av forskjellige type materialer, og de mest vanlige er tre og aluminium. Tre krever noe mer vedlikehold enn aluminium, men fleksibiliteten i farger og utførelse er gjerne større for vinterhager i tre. Valget av materialer er igjen avhengig av husets eksisterende arkitektur. For vinterhager som skal være fullisolerte kreves det aluminiumsprofiler som har brutt kuldebro. Dette bør man få bekreftet av leverandøren/produsenten.
De fleste takprofilene er selvbærende, men for større glasstak vil det ofte være nødvendig med ekstra dragere for bæring. Takkonstruksjonene kan variere fra enkle skrå tak til kompliserte valmtak.
Glasstyper
Siden en vinterhage består vesentlig av glass er det viktig at man får det glasset som tilfredstiller de krav man setter. Glassprodusentene skiller ofte mellom følgende produktegenskaper for glass:
· Energisparing. Energiglass med argongass har et varmetap (U-verdi = 1,1) som er 60% lavere enn gammeldags isolerglass.
· Lys- og varmeregulering. Spesielt glass som beskytter mot solvarme og sollys er beskrevet under i avsnittet "klimaet i vinterhagen".
· Sikkerhet. Det er i dag krav om at man skal verne mot personskader. Det oppnås ved å benytte laminert eller herdet glass.
· Lydisolering. Glasset er gjerne bygget opp med flere lag som bryter lydbølgene forskjellig.
· Brannvern. Hvis beliggenheten krever et brannskille må man benytte brannglass. Dette glasset fordyrer vinterhaven vesentlig.
Det er gode muligheter for å kombinere de forskjellige egenskapene til glass slik at man får et isolerglass som består av både energisparing, solbeskyttelse og sikkerhet. Vinterhageprodusenten vil gi deg nyttige råd om glass.
Klimaet i vinterhagen
Mange folk tror at vinterhagen blir for kald om vinteren og for varm om sommeren. Det er derfor godt å vite at det er mange muligheter til å oppnå et perfekt klima i vinterhagen. Vi kommer med løsningene senere i artikkelen. I vinterhagen får man en meget god utnyttelse av solvarmen. Glassflater som vender mot syd og vest vil gi et positivt energitilskudd som kan være svært nyttig i den kalde årstiden. En utetemperatur på 0 mens solen skinner kan føre til en temperatur på 20-25 grader inne i vinterhagen.
I de fleste vinterhager som er fullisolerte er det montert varme i gulvet, enten varmekabler eller vannbåren varme. I et gulv med fliser kan man montere varmekabler med maks 100 w/2. For et tregulv må styrken reduseres til 60 w/m2. Om vinteren er det nødvendig å supplere med varme fra en peis eller ovn. Det er en fin løsning å montere en peis i vinterhagen, og det er da fornuftig å velge en peisinnsats som gir god varme. Pipa kan være en Lecapipe/stålpipe som enten går opp gjennom glasstaket eller som plasseres ved siden av glasstaket på utsiden.
Om sommeren er det vesentlig at vinterhagen også fungerer når solen står høyt på himmelen. Det er spesielt fire faktorer som kan regulere inneklima:
· Solbeskyttelsesglass.
· Plissegardiner.
· Åpningsvinduer og dører.
· Ventilasjonsvifte.
Solbeskyttelsesglass:
Produsentene av glass har i dag mange typer solbeskyttelsesglass. Utseendet til de forskjellige glassene varierer meget både i farge og hvor mørke glassene er. Vi snakker om gjennomfarget glass, speilende glass og absorberende glass. Vi benytter tre faktorer når vi skiller glassene fra hverandre:
· Solfaktor (SF) forteller hvor mye av den totale solenergien som slippes gjennom ruta. Desto lavere verdien er, desto mer beskytter glasset mot solvarmen.
· Lysgjennomgang (LT) er hvor mye av lyset som slippes gjennom glasset.
· Utvendig lysrefleks (LR) sier noe om hvor reflekterende glasset er.
Tabellen viser en sammenligning mellom et vanlig standard isolerglass og et solbeskyttelsesglass.
Type glass Solfaktor (SF) Lysgjennomg. (LT) Utv. lysrefl. (LR)
Isolerglass 2-lag 74% 80% 14%
Solbeskyttelsesgl. 2-lags 28% 45% 41%
Solbeskyttelsesglasset slipper bare 28% av all solenergien inn i vinterhagen, mens verdien for det vanlige isolerglasset er på hele 74%. Solbeskyttelsesglasset er mer farget og lysgjennomgangen er derfor redusert fra 80% til 45%. Det blir mer enn nok lys i vinterhagen selv om glasset er noe mørkere. Solbeskyttelsesglasset er meget speilende (LR=41%), og om dagen er det vanskelig å se inn gjennom et slikt glass, mens det om kvelden vil være letter å se inn.
Om sommeren står solen høyt på himmelen, og det er da fornuftig å benytte et glass i taket som skjermer mye for solen. Solen står lavt på himmelen om vinteren, og det meste av solen kommer inn gjennom glassveggene. Det betyr at man kan ha en mildere form for solskjerming i glassveggene enn i glasstaket.
Glassprodusenten streber etter å konstruere et glass som skjermer godt for solen (lav SF), men som allikevel slipper inn mye lys (høy LT). Dette har de klart med den nye generasjonen av solbeskyttelsesglass. Spør gjerne vinterhageprodusenten om hvilket glass de anbefaler for akkurat din vinterhage.
Plissee' gardiner:
Et alternativ eller supplement til solbeskyttelsesglass er plisseegardiner. Disse skjermer både for direkte lys og innsyn. Plisseen monteres på innsiden av glasset i vegger eller tak. Man kan selv velge type og farge på stoffet slik at plisseene står i stil med interiøret. En av fordelene med plisseegardiner er at disse kan reguleres opp og ned hver for seg ved hjelp av sveiv eller motor. Det fører til maksimal utnyttelse av solvarmen om vinteren og meget god solskjerming om sommeren. Det er vanlig å velge en kombinasjon av solbeskyttelsesglass og plisseegardiner. De fleste produsentene av vinterhager kan tilby forskjellige Plissee-løsninger, men det finnes også spesialfirmaer som man kan kontakte.
Åpningsvinduer og dører:
For å oppnå bra ventilasjon i vinterhagen er det fornuftig å plassere flere åpningsvinduer i vinterhagen. Sørg for at vinduene plasseres høyt fordi det er varmest i høyden. I glasstaket vil det være fornuftig å plassere et eller to åpningsbare vinduer. Produsentene kan tilby forskjellige typer åpningsmekanismer for hengslede-, skyve- eller foldevinduer. Det er selvfølgelig også en mulighet for å lufte gjennom døren i vinterhagen. Hvis man ønsker maksimal åpning så anbefales en foldedør eller skyvedører. Ønsker man kun en grei dør ut, anbefales en-fløyet eller to-fløyet dør. Stilen og arkitekturen på vinterhagen bestemmes mye ut i fra hvilke dør- og vindussystem man velger. En to-fløyet dør passer som regel bedre inn på en klassisk vinterhage som skal tilpasses et eldre hus.
Ventilasjonsvifte:
Et supplement til åpningsvinduer og dører er å montere en ventilasjonsvifte. Viften vil da blåse varm luft ut av vinterhagen. Det er viktig å sørge for en ventil som slipper den friske luften inn. Et alternativ er å føre den varme luften i en kanal til et annet rom for oppvarming. Ulempen med vifte er at den lager litt støy. Fordelen er at man slipper å ha vinduene oppe når man ikke er hjemme.
Byggesøknad
Det er forskjellige krav til hvor vidt vinterhagen krever en byggesøknad eller ikke. Generelt krav er at hvis vinterhagen er større enn 30 m2 så blir det en byggesak - hvis ikke blir det en meldingssak.
Byggesak
Det kreves i dag at et firma står som ansvarlig søker hvis prosjektet blir en byggesak. Man må da kontakte enten en produsent av vinterhager eller et arkitektkontor som kan være ansvarlig søker.
Meldingssaker
Det er langt enklere med meldingssaker. Byggherren står selv ansvarlig for byggesaken. Meldingssaker gjelder for mindre byggearbeid på bolig- eller fritidseiendom (jfr. plan og bygningsloven § 86 a, et enkelt tilbygg (vinterhage) med bruttoareal og bebygd areal inntil 30m2 + kjeller, uten våtrom (rom med sluk). Tiltaket må være i samsvar med planbestemmelser og annet lovverk samt avstandsbestemmelser (4 meter fra nabo). Tiltaket kan igangsettes innen 3 uker etter at meldingen ble mottatt av kommunen dersom ikke nabo eller kommunen krever at saken behandles som søknad. Man kontakter bygningsetaten og får tilsendt de forskjellige skjemaene. En melding krever også at naboene blir varslet. Hvilke naboer som må varsles får du vite hos etaten. Følgende papirer må innsendes:
· Søknadsskjema for melding, består av 2 sider. Dette skjemaet kan du fylle ut selv og signere.
· Situasjonskart som viser boligområdet i skala 1:1000 eller 1:500. Kartet må være nyere enn ½ år fra kommunens kartgrunnlag. Her må man tegne inn de forandringene som man ser på plantegningen, avstand til naboer, vei osv.
· Nabovarselskjema/kvitteringsskjema. Det raskeste er å kontakte naboene direkte for å få deres underskrift eller motforestillinger. Alternativt må skjemaet sendes rekommandert.
· Fasadetegninger og plantegninger av nåværende fasader og de nye fasadene må vedlegges søknaden.
Vinterhageprodusenten kan om ønskelig også tilby tjenester med utfylling av skjemaer.
Hvordan komme i gang?
Det første man burde gjøre er å kontakte noen forskjellige produsenter og se hva disse har å tilby. Bruk god tid med planleggingen av designet. Engasjer gjerne en arkitekt til å lage grovskisser. Det er vel anvendte kroner for å oppnå et vellykket resultat. Man burde også sjekke referanseprosjektene til produsentene og eventuelt besøke noen som allerede har en vinterhage.
En vinterhage er et lite byggeprosjekt, og man er avhengig av forskjellige håndverkere som murer, snekker, elektriker, blikkenslager og maler. Hvis man har benyttet håndverkere til andre prosjekter og man er fornøyd med dem, burde man benytte de samme folkene til vinterhageprosjektet.
Selve monteringen av vinterhagen utføres ofte av produsentens egne montører.